Tre elefanter «besøkte» oss i natt. De tråkket ned gjerdene og spaserte gjennom hele eiendommen vår.
I dag eller i morgen blir vi ferdige med å så til hele åkeren. Det er «det korte regnet» som nærmer seg nå.
Vi har satt poteter, sådd en liten porsjon med mais og en stor porsjon med brune bønner. -Vi har også en permanent hage hvor det vokser rikelig med spinat og grønnkål. Vi har 11 barn på kostskole nå, som skal komme hjem når skolen stenger. Men jeg aner ikke når skolene stenger og/eller når barna kommer hjem??! Jeg has spurt skoledirektørene og de svarer at de skal informere oss. -Det er så vanskelig å planlegge noe her. Men uansett når barna kommer hjem, så er de velkommen. Vi har rikelig med mat.
En nydelig dame og god venn har drevet barnehjem i ca. 20 år. Men de har ikke en liten åker eller noe landbruk som kan hjelpe dem. For en del år tilbake sendte hun meg en melding og spurte om jeg kunne hjelpe dem. Jeg nølte fordi jeg fryktet at de skulle bli avhengig av min støtte. Dessverre så var det akkurat det som skjedde. Jeg aner ikke hvor mange ganger hun har spurt meg om hjelp og at jeg har sendt en liten sum. «Hallo Nina. Vær så snill å hjelp oss med penger til mat, vi sulter og har ikke noe alternativ. Vi er i en meget vanskelig situasjon.» Til slutt ble det for mye for meg, jeg måtte bryte kontakten. Jeg klarer ikke å hjelpe flere steder. Jeg ønsker at hun prøver å skaffe seg en liten åker og en ku, geit, høner eller lignende.
En liten jente mistet mor og lillesøsteren sin for mange år siden. De sultet antagelig ihjel. Deretter har far hennes reist omkring og «giftet» seg med nye damer hele tiden. Jenta levde et rotløst liv. Derfor ble hun overført til Nina Children Home, via en rettskjennelse. Jeg har fått foreldreansvaret for henne frem til hun er 18 år. Nå sendte jeg hun til bestemoren slik at hun kan opprettholde familiekontakten med de få som hun har og få litt miljøforandring fra barnehjemmet. Men faren hennes ble så sint da han fikk vite at jenta er hos bestemoren og sa; «Hvem har gitt tillatelse til at hun er der?». Han forstår rett og slett ikke prosedyren. Det er vel litt vanskelig å forstå den for mange som ikke jobber med slikt sosialt arbeid? Nå vil faren reise for å hente jenta og ta henne med seg. I dag var vi derfor nødt til å involvere myndighetene. Vi dro til den lokale Sjef/Chief, med dokumentene våre. Han skrev et brev om at hvis faren henter jenta, så blir han arrestert. Jenta er så glad i faren sin, men hun har så mange vonde minner om fyll, slåssing og bråk. Og å bli etterlatt med fremmede folk i ukesvis eller lenger. Håper vi klarer å løse dette uten bråk.