Jeg er tilbake i Kenya.
Tilbake til et tørkerammet distrikt. Denne gangen er det verre enn jeg har sett det noen gang. Til og med kaktusplantene strever med å overleve. Sauene våre klarer seg foreløpig, men kuene våre har sluttet å produsere melk. Jeg har kjøpt inn for nå og håper kuene klarer seg bra til regntiden begynner. Meterologene har spådd store nedbørsmengder; EL nino. Ofte er stor tørke etterfulgt av store nedbørsmengder. Jeg har leid traktor og pløyet åkeren og klargjort den for planting av mais, poteter og bønner. Vi har gravd opp flere kanaler som kan lede vannet ut, for å slippe oversvømmelser. Jeg har solgt fem sauer for å ha færrest mulig dyr å fore. Vi forventer at regnet starter om ca. tre uker. Jeg kjøper inn rikelig med mat, ved og drivstoff, for det kan bli vanskelig å transportere noe. Jeg bør sikkert se etter gummistøvler til alle.
Som så ofte, så streiker lærerne i den offentlige skolen, så skolene er stengt og barna henger omkring. Nå er streiken godt inne i den fjerde uken. Barna får store hull i pensum, som gjør det vanskelig å ta avsluttende eksamen før jul. Lærere i den offentlige skolen streiker nesten hvert år; de stiller høyere lønnskrav. Dessverre har jeg aldri hørt at de streiker for å få bedre kår for barna. Aldri. Det er ofte fattige familier som sender barna til offentlige skoler. De har ikke noe valg. Nina Children Home har heldigvis muligheten til å velge privatskole og her er det INGEN luksus, men vi slipper streikene og kan forvente mer human behandling. Jeg er så glad for at vi funnet en ok privatskole, som vi har sendt barna til i mange år.
Vi har atter problemer med å finne stabile ansatte. En ung jente som jobbet hos oss, Celina, klarte med stor suksess å skjule sitt svangerskap helt til slutten. Hun jobbet frem til 30. august og fødte 5. september, i en liten hytte, på et jordgulv. Kun sammen med broren sin og kona hans. Hun fikk en fullbåren og velskapt datter. De sier at hun heter Nina Sørlie, men jeg vet ikke om det er sant. Den nybakte moren har også narret oss alle når det gjelder alder. Jeg trodde at hun var 19 år, MEN hun er 17 år. Hvis man ønsker det så kan barnets far straffeforfølges for å ha vært sammen med en som er under 18 år. Jeg vet ikke hvordan Celina skal klare seg nå, uten vår hjelp. Hun har gamle og fattige foreldre som trenger hjelp selv. Kanskje hun kan gå tilbake til skolebenken etter ett år eller så? Hun var nok redd for å bli avvist, men hun er en flott og dyktig jente som har hjulpet oss med mange oppgaver. Barna og jeg gleder oss til å se henne igjen.
Teresa som var Daglig leder og som jeg hadde forventinger til, fant ut at hun ikke ønsket å fortsette hos oss langt ute på landet, men søkte om grønnere beite nærmere Nairobi.
Nå stenger de internett- stedet hvor jeg skriver fra så jeg må avslutte. Men jeg må fortelle at det går bra med barna!
