Det har vært en del krangling mellom personalet mens jeg har vært i Norge. En del av denne kranglingen kommer pga. sjalusi. De fleste ønsker mest mulig gunst fra meg. Kranglingen medfører at personalet bruker for mye tid på å snakke seg imellom, og da går barna rundt og slenger alene. Men problemene er ikke i nærheten av så store som de til tider har vært tidligere. Jeg ser gode muligheter til å opprettholde ro og samarbeid. Det er om å gjøre å lage gode aktivitetsprogram og unngå mye lediggang, Det er også mitt ønske å finne snille og aktive styremedlem, som kan hjelpe med å etterse utviklingen til barna og personalet. Men de fleste som ønsker sef inn i et styre i Kenya, ønsker dette kun for å få tilgang til en konto og til å få godt betalt godtgjørelse.
Nå har alle de faste ansatte fått fri, slik at de kan være med sin egen familie i skoleferien. Skolene åpner igjen til uken. Jeg er i byen for å kjøpe utstyr som skokrem, lotion, sokker, bøker, osv. og for å ta noen barn til frisøren. Jentenes hår krever mye stell. Gutten blir vanligvis barbert hver måned. Jeg har nesten vært alene med 19 barn i en uke nå. Vi startet med et fellesmøte, hvor alle pliktene blir fordelt. Det hele går så fint og fredelig for seg. Alle klarer å re sin egen seng om morgenen, minus de to minste. Alle samler sammen skitne klær og tar de til vask. Vi fordeler melkingen, matlagingen og rengjøringen. Alle virker lykkelige. Om kvelden er vi alltid samlet til et måltid, som blir avsluttet med samling og sang.
I dag tidlig slaktet vi fire kaniner, som skal spises i dag. Det er så lite for pga. tørke, at vi kan like gjerne spise opp noen og heller fore bedre på de som blir igjen…
