Kjære dagbok-lesere.
 
Beklager at jeg har vært 'borte' så lenge.
Jeg har hatt endel saker å ordne og har tidvis vært sliten.
Men uansett, så er det bare forbigående.
Jeg kommer til å fortsette med barnehjemmet, i mange, mange år fremover. 
Helst 10-20 år. Og håper at det i mellomtiden dukker opp noen som ønsker 
å drive NCH videre på en lignende måte. Jeg har vært 3 mnd i Norge og 
arbeidet endel på ett aldershjem, som vanlig. Jeg kom frem til Kenya den 
18. august. Denne gangen planlegger jeg å oppholde meg lenge i Kenya, for 
mine egne 2 barn i Norge har blitt voksne. Jeg planlegger å bli her i 
6 - 9 mnd. Men hvis jeg møter For mange utfordringer, slik at jeg står 
i fare for å bli utslitt, så kommer jeg til Sogn tidligere.
 
Vi kjenner jo til at det er Ebola-utbrudd i Vest Afrika. Men heldigvis 
så har Kenya stengt grensen for reisende fra de aktuelle land.
 
Mine bekymringer ligger mere på det hjemlige planet til NCH. I forrige 
periode som jeg var i Kenya, så hadde jeg skrekkelig mange tunge saker 
å ordne opp i, blant de voksne. Derfor kvidde jeg meg noe til å komme 
tilbake hit.
Jeg har allerede i denne første uken hatt noen alvorlige samtaler med 
personalet, men det ser ut til at de værste problemene har løst seg allerede.
Så jeg er optimistisk nå. Alle barna har skoleferie og er hjemme, ut august. 
Jeg vil tilbringe maksimalt med tid sammen med dem. Så fra og med september 
skal jeg være mer aktiv med oppdateringer av Dagboken.
 
Det første jeg så da vi kjørte fra flyplassen og inn til byen, var sebraer 
som krysset veien. I Kieni East hvor NCH ligger, er det så tørt og støvete. 
Verre enn jeg har sett det noen gang tidligere. Vi må kjøpe tilskuddsfor til 
kuene våre nå og prøver ikke å dyrke noe i åkeren. Heldigvis så har vi en 
god brønn. Til min store overraskelse, ser jeg at det er trukket strømkabler 
hele veien til nabolandsbyen vår. Det er fordi de har en liten, offentlig skole 
og i følge den nye regjeringen skal alle offentlige skoler få elektrisk strøm. 
La oss også håpe at alle disse fattige barna kan få omsorg og skolegang, som 
de trenger.