Det satt to colobus aper i veikanten og så på oss. Nærmere byen, Nyeri, hadde en bil kjørt for fort i svingen så den endte langt nede i skråningen. I postboksen lå det en brun konvolutt og ventet på meg. Fra Department of Children’s Services. Vår søknad ble behandlet av National Council for Children Services 14. september og myndighetene godkjente barnehjemmet for tre år. Så må godkjenningen fornyes. Dette Sertifikatet har vi ventet på lenge! Jeg gråt av glede og lettelse. Personalet jublet og vi har feiret i flere dager med god mat. Nå føler vi oss trygge og stolte og står så mye sterkere juridisk. Sertifikatet vi hadde tidligere ble kansellert av distriktets korrupte barnevernsleder. Og slik har det gått siden 2008. Vi har vært truet om stenging, hvis vi ikke gjorde ditt eller datt. Utbedringer som er uvesentlig for barnas rettigheter eller trivsel. Nødvendige vedlegg til søknaden har stadig «forsvunnet» fra Barnevernets kontor. I juni gikk jeg den tunge veien til leder for Barnevernet, i fylket og beklaget min nød. Hans undersått fikk reprimande for tjenesteforsømmelse og vår søknad ble sendt til Nairobi.
