I 2005 mottok jeg fjorten barn, via Barnevernet. Tolv av disse barna er fremdeles sammen med oss.  To er tilbakeført til familien sin.  Fire av barna ble hentet fra en institusjon i Muranga.  En overfylt og skitten institusjon, hvor de levde fra hånd til munn.  For en uke siden besøkte jeg stedet igjen og ingenting har forbedret seg. Førti neglisjerte barn og ubehagelig lukt.  Det er mange barn i Kenya som savner et godt hjem.  Jeg er glad for å kunne hjelpe noen.
Personalet tar ut sin årlige ferie, slik de vanligvis gjør når jeg er her i Kenya.  Nå har jeg tre smågutter sovende hos meg.  Vi sitter om kveldene og prater eller hører på musikk.  Den ene kua vår er brunstig og må føres til okse i nabobygda i dag.  Vi har ikke TV, men bøker og husdyr.  Hva er best for unge mennesker: å se på TV eller ta kua til oksen?