For å beskrive hvordan livet er her i Kenya, legger jeg ved et brev fra et av barna våre. Brevet ble skrevet samme dag som han traff brødrene sine. Jeg bad ham om å uttrykke opplevelsene sine skriftlig.
Vi sendte brevet til Chief med håp om at han/myndighetene ville griper inn. Moren er til tider aggressiv og har truet oss på barnehjemmet med en stor machete.
Mitt navn er Geoffry Kanu. Jeg er født i 1995 og har bodd i Nina Children Home siden oktober 2008.
Nina gav meg en seng fordi jeg hadde ingen steder å sove.
I dag møtte jeg små brødrene mine og de var veldig sultne, men jeg hadde ikke noe å gi dem for Nina var på tur.
Jeg sa til dem at de skulle gå hjem før det ble mørkt.
Og da de gikk begynte jeg å gråte og ble lei meg i hjertet.
Så jeg vil fortelle deg at brødrene mine sover på noen sekker og de får ikke mat om dagen bare om kvelden.
En dag på skolen spurte læreren meg om hvor brødrene mine var, men jeg viste ikke.
Jeg kunne bare fortelle læreren om problemene.
Læreren spurte meg om Nina kunne hjelpe brødrene mine, men da var Nina i Norge og jeg hadde ingen å dele problemene mine med.
En bror er 7 år og en dag var han veldig sulten og dro til en nabo og stjal 2kg mat.
Og han ble slått veldig, veldig mye av naboene og han blødde fra nesen og mistet all kraft.
En god samaritan tok ham til sykehuset.
Bror min blir bekymret når han ser mor vår.
Han er i 2.klasse, men kommer ikke til skolen.
Han gjør mors arbeid i hjemmet, passer på krøtterne, henter vann, våkner opp tidlig og lager bål og koker te.
Før jeg kom til barnehjemmet var det to gutter derfra, Kimemia og Kamau, som delte maten sin med meg.
Og jeg glemte å fortelle deg at mor kunne binde meg i ku skjulet om natten og jeg var sulten og frøs og det var veldig kaldt.
