PENGER…
April 2008 inngikk jeg avtale om å kjøpe en stor eiendom med diverse bygninger, som tidligere hadde vært et barnehjem.
Prisen var 13,7,- mill KES.  Som skulle betales i løpet av 12 måneder.
Privatpersoner i Norge har vært fantastisk hjelpsomme til å samle inn penger.  Ca halve beløpet kom inn i løpet av 10 måneder!  Resten lånte jeg i en bank i Norge og gav huset mitt som sikkerhet for lånet.  Pengene ble overført til advokaten min i Nairobi, i mai.  Hun skulle avslutte handelen og hjelpe meg med alle formaliteter. I stedet så rotet hun vekk pengene og produserte tomme løfter og unnskyldninger.
Tidligere eier ble veldig opprørt pga utsettelsene og ville kaste oss ut.  Jeg tryglet ham om å vente, hvilket han godtok, men jeg måtte betale en skrekkelig bot.
Jeg dro rett til advokaten da jeg kom til Kenya i september.  Jeg krevde pengene tilbake og fikk henne til å skrive ut en sjekk. For 2 uker siden fikk jeg tilbake ALLE pengene OG honoraret.
Så det har vært en MEGET vanskelig tid for meg med all usikkerheten.
Siden jeg kom til Kenya første gang i 2004, så har jeg vært på reisefot og vært på leting etter ett sted som kunne egne seg som en permanent bolig for barnehjemmet.
Nå er vi der.   Er det virkelig sant?  Jeg må klype meg i armen.  Strevet har ikke vært forgjeves.  Det har gitt gode resultater.
Barnehjemmet har faste, private givere som dekker budsjettet til barnehjemmet og avdragene til banken.
Dette går bra.  Og enda bedre går det når jeg har fått slettet gjelden i banken.

Hvis noen føler seg kallet til å bidra, så er vi meget takknemlige.

ANTALL BARN
Vi har 20 barn i dag. Vi hadde en jente til, som stadig løp av gårde for å besøke slektninger.
Det er meget greit å besøke slektninger.  Men barna kan ikke reise av gårde uten tillatelse.  Det kan sette oss i fare og det skaper uro på hjemmet.  Så jeg sendte henne tilbake til å bo med slektningene sine.  De kan og bør også ta ansvar.
Det er om å gjøre at vi kun tar imot barn som trenger det mest!
I går besøkte jeg en jente på sykehuset.  Hun kom dit fordi hun nesten ble drept av sin egen mor og har vært til behandling.  Men nå har hun bodd der i ca 18 måneder, fordi sykehuset/barnevernet ikke har noen steder å sende henne!
De vil jo gjerne sende henne til meg.  Men jeg kjenner til 2 små gutter som sover i gresset i nærheten av barnehjemmet.
De blir også mishandlet av mor.  Så kanskje jeg heller tar imot disse 2?
Jeg må gjøre en god vurdering. Vi kan jo ikke fortsette å ta imot barn til vi kommer opp i 100.  For da blir de barna vi allerede har, neglisjert.

TØRKE

Det er tørke i Kenya nå.  Folk sier at de aldri har sett det så ille.  Mange dyr og mennesker lider som følge av dette.
Det er vann og strømrasjonering i Nairobi.
For noen dager siden kom 3 masai kuer inn på vår eiendom og la seg ned for å dø.  Vi fikk dem på beina og hentet mange bøtter med vann.  Nok til at de kunne gå tilbake til eieren.
Vi er så heldig stillet fordi vi har ett borehull med rent vann.
Vi venter på regn.  Hvis det kommer som ventet så starter regntiden omkring 20. oktober.  Vi har gravd dype grøfter omkring jordene for å forhindre erosjon.  Det er ventet store mengder med nedbør.

SKOLEN
Jeg hører dessverre mange dårlige historier om skolen som de store barna mine går på.
Her i Kenya må man regne med at barn blir slått på skolen som en straff.   Særlig i den offentlige skolen.  Privatskolene er bedre.
Man kan heller ikke regne med at alt skal være perfekt. Men slik som barna blir slått på skolen er helt urimelig og jeg vil betegne det som kriminelt.
Mandag dro jeg til Distrikt Sjefen og klaget på skolen.  Den lokale sjefen (Chief) skal undersøke forholdene og gi en rapport.  Jeg håper inderlig at det kommer noe godt ut av initiativet mitt.  At noen i skoleadministrasjonen blir overflyttet til et annet distrikt.
Hvis ikke så vil jeg finne et annet skolealternativ for mine barn.
Det er verre for alle de fattige barna i distriktet som ikke har noen valgmuligheter og mister sin mulighet til å få en høyere utdannelse, helt fra begynnelsen av.

LØRDAG
Lørdag har barna plikter med vasking av noen gulv og uniformer.
Etter pliktene gikk jeg gjennom skogen sammen med de 4 store guttene våre, ned til Chaka.
Vi gikk til skomaker og bestilte gode safari sko til alle sammen.  Vi kjøpte nye dekk til syklene.  Vi spiste lunsj på en kafé og tok taxi hjem.  (Bilen var en 1970 modell)
Vi så mange elefanter med unger, i skogen.  Vi så en stor ape og en hest også.
– En god dag!