7. april 2017
Kjære dagboklesere,
Jeg er i Kenya nå og har en trist melding: jeg er i ferd med å avvikle og stenge barnehjemmet. Jeg har opplevd for mange år med mange problemer og farer. Jeg forstod vel delvis da jeg reiste til Kenya at ting ikke bare skulle gå lett og være enkelt. Men det tok tid før jeg innså hvor farlig det faktisk er her. Jeg har etter beste evne prøvd å innrette meg deretter. For eksempel å kutte ut turer etter mørkets frembrudd. Det har vært meget vanskelig å finne medarbeidere som er til å stole på og da er det vanskelig å hjelpe disse barna som kommer fra kompliserte forhold! Dette har tæret så mye på meg. Men det verste er at offentlige tjenestemenn ikke er villige til å gjøre jobben sin, uten å bli bestukket. De opptrer tildels meget truende for å få bestikkelser. «Hvis du ikke gjør det og det og det så kan vi arrestere deg». Mens de selv ikke bidrar med noe, ikke 10 kroner. Og dette er hovedårsaken til at jeg stenger barnehjemmet.
Jeg har prøvd og prøvd, og levd i håpet til jeg kom til dette punktet for jeg har ikke lenger håp om at det skal bli bedre. Jeg er helt avhengig av Barnevernets støtte/juridiske beskyttelse og har i det lengste prøvd med tålmodighet. Men de lager problemer i stedet for å fasilitere nødvendige dokumenter. Jeg har ventet på å få fornyet sertifikatet/godkjenningen i det lengste, men dette går ikke lenger. De kom på inspeksjon i november og snakket om at jeg måtte bygge flere latriner og andre helt unødvendige og urimelig ting. Vi har flere toaletter enn noen andre institusjoner og hjem. 14 toaletter og kun 8 barn i Hjemmeskolen.
Vi har et nydelig og vakkert hjem som jeg ønsket de fattige barna skulle få glede av. Vi har lekeplass, hage og trær som barna kan klatre i, og meget gode naboer. Det er bittert. Men jeg kan ikke lenger streve alene og banke hodet mot veggen og sette meg selv i stor fare og være på vakt døgnet rundt. Jeg må forholde meg til omstendighetene her. Kriminaliteten er skyhøy og korrupsjonen kveler all utvikling og demokrati.
Nå ønsker jeg å se det positive i det at vi har berget mange barn i disse årene siden oppstarten i 2004. Jeg vet at jeg har gjort mitt beste og kan ikke dvele med det.
Når det gjelder givere i Norge så har det vært helt fantastisk hvordan de har vist tillit og gavmildhet og omtanke for disse barna! Barna og jeg er dypt takknemlig.
Jeg prøver etter beste evne å tilrettelegge for barna våre ved å plassere dem hos bestemødre og lignende, og betale skolepenger litt frem tid, slik at familiemedlemmene har litt tid på seg til å finne stipend og lignende.
Jeg stenger nå kontoen til Nina Children Home, slik at penger dere overfører heretter vil komme i retur.
Hjertelig, hjertelig takk for all støtte!
God påske.