Jeg kom til Norge 15. februar. Oppholdstillatelsen min utgår 16. februar. Jeg har søkt om fornyet arbeidstillatelse, men det tar lang tid å få svar. Uansett så var det på tide for meg å få en ferie og en tenkepause! Jeg kom til Kenya en av de første dagene i september og har stort sett
stått på i ett sett. Noen dager før jul var jeg såpass sliten at jeg ikke husket mitt eget
personnummer.

Det er vanskelig å være i Kenya nå p.g.a. en langvarig tørke, som har rammet store deler av Øst- Afrika. Det kom lite nedbør i 2014, 2015 og 2016, slik at husdyrene har fått mangelfull næring tre år på rad, de har ingen reserver å gå på, og dette gjelder også mange mennesker som har brukt sine siste penger på å dyrke opp åkeren og kjøpe nye frø. Jeg kommer nær mange som har det vanskelig. Det er veldig ubehagelig. En nabojente kom til meg en dag og sa at «vårt hus har ikke mat». Folk har jo ikke vann heller, så de må kjøpe og/eller frakte over lange avstander.

Da jeg kom til Nairobi sist og skulle vaske hendene mine på hotellet, så kom det ikke en dråpe ut av kranen. Vi på barnehjemmet er i en meget priviligert situasjon fordi vi har en meget god brønn med rent vann. Men alt som vi plantet i åkeren mens vi ventet på regntiden, det visnet hen. Det har vært høye dagtemperaturer opp til 40 grader, med mye vind og ned til 5,8 grader om natten. Til slutt åpnet jeg porten til åkeren og slapp de 2 kuene våre innpå slik at de kunne gjøre seg nytte av det lille som var, før det tørket helt ut. Jeg er glad for at jeg allerede har redusert dyreflokken vår, til et minimum. Meterologene varsler at det heller ikke er ventet en god regntid i neste sesong, som begynner omkring midten av mars.

President Uhuru Kenyatta har erklært at tørken er en nasjonal krise. Myndighetene kjøper opp kuer i endel områder før de dør. Deretter blir kjøttet delt ut til lokalbefolkningen. Mange mottar nødhjelp, men det er langt fra tilstrekkelig og svært mange barn er hjemme fra skolene, for de har ikke fått noe å spise.
Folkegrupper som masai, samburu, turkana og andre som driver mye med storfe er tvunget til å finne seg nye beiteområder. Det pågår kamper i disse områdene og lokalbefolkningen som bor der er truet. Det er nesten umulig for barn som bor i disse områdene å komme seg til skolen. Elefanter og andre ville dyr blir også presset ut av beiteområdene sine.