Jeg er i Muranga for å treffe styret og for å få gjort revidert regnskap. Vi leverer revidert regnskap hvert år.
Det er tre flokker med apekatter her i byen; 1 ved Universitetet, 1 ved Fylkets kontorer og 1 ved fiskeri- og vei- departementet. Apene klatrer og leker rundt husene.
Årets lengste skoleferie er over. Den har vart i to måneder.
Skolene åpnet 4. eller 5. januar. Noen barn gråt for de ønsket ikke å dra tilbake til skolen. Sosialarbeideren vår fulgte en av jentene til skolen for å snakke med administrasjonen og spørre om læreren kunne slutte å slå jenta i ansiktet?
– De beklaget og sa at det ikke skal gjenta seg. Så da har vi forhåpentligvis løst ett problem.
Tre jenter har jeg flyttet over til en skole som er litt dyrere, men antagelig bedre? Hvis man måler etter prestasjonen til elevene så er det en av de beste i Nyeri- distriktet. Jeg var innom skolen i går og hilste på jentene. De er meget fornøyd. Alle tre har gode akademiske evner, men en av dem må repetere 5. klasse fordi grunnlaget var for dårlig.
Jeg har nå betalt 130,000 kenyanske shilling i skolepenger. Det tilsvarer 10,660,- norske kroner. For første termin. Et år er delt opp i tre terminer. I tillegg til skolepenger kommer det en del utgifter til uniformer, bøker og utstyr.
Vi har nå syv elever i småskolen hjemme.
I slutten av februar kommer alle de store barna hjem igjen, på en langhelg.
En 13- åring døde på skolen for ett år siden. Han ble prylt av læreren, fikk epileptisk anfall og døde. Faren hans omkom i en trafikkulykke 25. desember, og ble begravet i går, i hagen, slik som alle gjør her. Alle i landsbyen og nabolaget var til stede. Det var en tung dag. Det er mye vill kjøring i trafikken her og det er mange sjåfører som er fulle, så det er masse ulykker på veiene.
Rett før det ble mørkt så vi en stasjonsvogn utenfor porten. Jeg sa til barna at de ikke skulle åpne. Men jeg ombestemte meg. Det var to lærere som hadde samlet inn fem sekker med klær, sko og sandaler til oss! I tillegg ga de oss 500 kr til å bruke på barna! Det var så gledelig for oss alle å få dette besøket, det frisket opp. Gjestene var så glade for å se at barna våre ser friske og glade ut.
Guttene glemte å fylle diesel på tanken, så det kom luft i generatoren. Nå trenger vi hjelp av en mekaniker, som forhåpentligvis kommer i morgen tidlig. Vi har ikke fått pumpet vann eller ladet mobiltelefonene på to dager.
En handikappet jente fikk epileptisk anfall rett utenfor gjerdet vårt i dag. Det er et rop om hjelp. Jeg må rapportere det til myndighetene før det er for sent; at jenta ikke blir ivaretatt men mishandlet av familien.
Det ble annerledes å komme tilbake hit til Kenya i september, enn det jeg hadde tenkt meg.
