I dag så jeg kokken i hagen og lurte på hva han gjorde. Han plukket blomster til å pynte opp i spisesalen. Jeg er så glad og følte at denne personen kan virkelig hjelpe barnehjemmet. Fire småjenter dro avgårde på besøk til familien sin i dag. Jeg fikk flere omganger med klammer og kyss før de dro.
Mandag og tirsdag gjennomførte de små barna i hjemmeskolen eksamen. Nå har vi talt poeng i flere timer og alle barna er stolte. Vi har en meget god lærer; Juliana. Vi har hatt storrengjøring av klasserommene og stengt skolen i dag. I morgen reiser fem barn til slektninger for påskeferien.
Traktoren kom og pløyde opp åkeren. Nå skal vi lage parseller og rader, slik at vi kan så mais, poteter og bønner. Mast bønner, det var så vellykket forrige sesong. Vi har brune bønner på menyen nesten hver dag. Enten sammen med ris, mais eller poteter. Det er sesong for kort regn som nærmer seg, og jeg håper vi kan bli ferdige med såingen i løpet av en uke.
Vi har en ny mann på kjøkkenet, Festus. Jeg foretrekker menn, for det er en tung jobb, med store kjeler, hogging av ved og slakting. Det er også en fordel for barnehjemmet om vi ikke bare ansetter damer. Denne mannen skiller seg ut fra andre som vi har hatt på kjøkkenet tidligere, for han holder kjøkkenet rent uten å bli minnet på det.
Husmora vår, Magdaline, var såpass syk i går at jeg sendte henne avgårde til en klinikk hvor hun ble undersøkt grundig. Hun har parasitter, sikkert noe hun har fått pga. urent drikkevann der hun kommer fra.
I dag har vi bakt brød, vært i kirken og gått på tur. Vi tar det rolig for de fleste av barna er forkjølet.
Det var en krevende uke: Barna kom hjem fra kostskole. De prøvde å være glade, men det hang en tung sky over dem. Etterhvert begynte de å fortelle at livet på skolen ikke var godt. Særlig to lærere slo dem til stadighet i ansiktet og prylte dem. I tillegg til verbalt å misbruke dem og rakke ned på dem. Dere er unger av «hvitingen», dere Ninas unger, osv. Disse barna har ingen andre enn meg, så det er temmelig negativt når den eneste som hjelper dem blir rakket ned på. I tillegg til harde slag, som nesten medfører besvimelse. Ja, så vi hadde flere alvorlige møter. Tre av gutene var villige til å gå tilbake til skolen. En gutt og tre jenter ville ikke tilbake. Jeg kontaktet direktøren og ga ham min informasjon. Jeg sa at jeg ikke kan sende barna tilbake til skolen, så lenge de to mannlige lærerne er der. Jeg begynte å lete etter et bedre skolealternativ for oss. Det er vanskelig, for slike problemer er vanlig. Også at lærerne harraserer jenter seksuelt.
Alle barna mine er flinke i skolen nå. Jeg har ikke lyst til at de skal begynne å droppe. Direktøren kom hjem til oss, etter noen dager. Han snakket med barna mine og fikk vite om deres erfaringer på skolen. Etter flere dager fikk jeg SMS om at han har sagt opp en lærer og degradert overlæreren. En annen lærer som barna mine er meget glad i, er nå forfremmet til overlærer. Direktøren har også gjort flere store forandringer på skolen. Jeg er sikker på at dette er til det beste for alle. Jeg tok barna mine tilbake til skolen. Minus en gutt, som har vært plaget for mye. Jeg fant en annen skole for ham, og han er glad for å få en ny start.
Det lyner og tordner og hundene bjeffer. Vaktmannen går rundt med lykt. Alle barna sover trygt. Jeg forstår ikke noe av været på grunn av uventede regnbyger.
Jeg bestilte traktor til å komme mandag morgen for å pløye opp, slik at vi kan så og plante til neste sesong, snarest mulig. Jeg var på møte på to forskjellige skoler i går. Reiste med motorsykkel- taxi og føler meg mørbanket etter all humpingen på veien.
Vi begynte å slå gress, for å ha høy på lager, i tilfelle det blir formangel senere. Det har kommet nedbør mange dager, helt uventet på denne årstiden. Februar er vanligvis tørr og en fin måned til å bestige Mt. Kenya.
Jeg har hatt en ordentlig samtale med jenta fra den enslige moren, som jeg fortalte om forleden. Jeg fortalte at jeg er redd for hva som skal skje når hun er der og at det er bedre hvis hennes mor kommer hit til oss, på besøk. Jenta er enig. Det er så godt når vi har en felles forståelse. Mor har spurt om jeg også kan ta hånd om lillesøstra på tre år. Ja, det er mulig. Men noen formaliteter må ordnes.
En enslig mor ble rapportert til myndighetene for noen år siden pga. omsorgssvikt og en av døtrene hennes ble bragt til oss. Jenta var syk og trengte medisinsk behandling, og hun var ganske vill og hadde mareritt. Det meste av tiden har vi hatt jenta her. Men en del ferier har hun reist til mor. Jeg trodde og håpet at mor hadde blitt mere «voksen» og bedret sin atferd. Nå lærer jeg at det dessverre ikke er slik. Politikken i Kenya er at barna SKAL ha kontakt med familien, for de skal jo tilbake til familien før eller senere. Men nå er jeg lei meg for at jeg har vært godtroende i stedet for å være mere tilbakeholden, men å la jenta reise til mor. En del av barndommen har blitt skadet. Jeg håper hun klarer seg.
