29. oktober skrev jeg om en mor som hadde gått i mange timer for å komme til oss og be om hjelp. Hennes sønn hadde prøvd å tatt livet sitt. Han er ca. 14 år, men fremdeles liten og tynn av vekst. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men hadde ikke hjerte til å avvise dem totalt. Jeg tok i mot gutten for en periode på to uker. Han er samarbeidsvillig. Først så tenkte jeg på å ta ham til en ok kostskole, slik at han kunne få miljøforandring og gjennomføre grunnskolen. Heldigvis så kom jeg på å teste hans akademiske evner, og det viser seg at han ikke kan skrive, ikke en liten setning på engelsk eller swahili. Det kunne blitt kritisk for gutten om jeg hadde tatt ham til en ny skole. For han hadde antagelig fått pryl av lærerne pga. manglende kunnskap. Jeg er ikke 100 prosent sikker, men han har kanskje en alvorlig grad av dysleksi og angst for lærere. Jeg vil ta ham til en yrkesskole til neste år, når han er litt eldre. Vi har blitt enige om å finne en skole som tilbyr kokkelinje. Gutten har mange talenter og stortrives hos oss. Flere ganger har vi sendt ham til familien på «ferie», men det tar ikke mange dager før vi ser ham igjen.

Da påsken begynte ante jeg ikke noe om når kostskole- barna våre skulle komme hjem på ferie. De kom etter at påsken var over, i begynnelsen av april. På den skolen hvor vi har flest barn, så fikk vi beskjed om at de eldste skulle fortsette å være på skolen i to uker for TUTION/repetering. Men myndighetene har fordømt denne praksis for flere år siden, for det er jo helseskadelig for barna hvis de aldri har fri. Jeg sa ifra til skolen at jeg hadde lagt andre planer, og tok med meg alle barna hjem. Barna er stolt av meg fordi jeg hjelper dem.

Flere av barna har hatt forkjølelse i april, med feber. Kenyanerne reiser til lege når de er forkjølet og kjøper masse piller og eliksirer. Jeg prøver etter beste evne å forklare at det ikke er nødvendig å reise til lege, men bedre å slappe av noen få dager.

I går var jeg på postkontoret for å kjøpe frimerker til tre brev. Det var to ark i konvoluttene så de veide litt over 20 gram. Jeg fikk beskjed om at det koster 245 shilling pr. brev, det vil si ca. 20 norske kroner pr. brev. – Det samme som en ufaglært tjener hvis han jobber fra kl. 08 til 13. Så han må altså jobbe i fem timer for å få råd til å sende et lite brev. Det er et meget stort gap mellom fattig og rik her.