Monthly Archives: mars 2015

//mars

30. mars 2015

Nå som hjemmeskolen har stengt, så har vi gitt barna våre noen andre oppgaver. Nå gjeter de sauer og kuer hver dag frem til lunsj. I dag har vi hatt besøk av veterinæren. Han har gitt parasittbehandling til alle drøvtyggerne våre og rabiesvaksine til hundene.

Jeg anlegger grønnsakshage.

Av |mars 30th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

29. mars 2015

Jeg spurte en liten gutt om han ville besøke bestemoren i påskeferien. Han så ned og begynte å gråte. Han har sultet hos henne mange ganger. En gang ble han stengt inne i en sekk. Det er viktig å ha tid til å høre på hva barna har å fortelle. Læreren vår sa: «Mor, det er så bra at du har kommet til Kenya for å hjelpe barn!»

Av |mars 29th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

28. mars 2015

Jeg har prøvd å planlegge påsken etter beste evne, men vi vet ikke når kostskolene stenger. Det er antagelig etter påske! Hjemmeskolen vår stengte for noen dager siden. Vi har jo kun ti elever og ligger godt an i forhold til pensum.

Av |mars 29th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

22. mars 2015

Etter lunsj dro guttene for å gjete sauene og kuene. Jentene og gjeterjenta dro til frisøren. De traff på en pike som bodde hos oss tidligere, men ble tatt tilbake til slekten for to år siden. De spurte henne hvor hun går på skole nå. Hun svarte at hun bor på «Nina’s» og går på skole på «Nina’s». Vel, det er hennes ønskedrøm.

Utenfor en kirke så de en jente på ca. 14 år som var «besatt av onde ånder». Hun ville løpe vekk, men pastoren innhentet henne og ba for henne og fjernet de onde åndene. Her i Kenya er det mye overtro.

Av |mars 29th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

21. mars 2015

Regntiden nærmer seg, så vi forter oss å så til hele åkeren. Vi sår mais, poteter, bønner, gulrøtter, rødbeter, spinat og kål. Jeg har sådd i hele dag. Men jeg har også leid inn hjelp, på kontrakt. Det vil si at vi har forhandlet oss feem til en avtale på jobben. Flere av de jeg leier inn er bestemødre med HIV

Av |mars 22nd, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

18. mars 2015

I dag har vi overhalt generatoren; skiftet olje, olje- og dieselfilter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hvis generatoren ryker. Det koster mye å kjøpe en ny. Vi bruker generatoren til å pumpe opp vann fra borehullet.

Av |mars 22nd, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

15. mars 2015

Søndag formiddag dro alle til kirken. Jeg var hjemme og vasket åtte ullpledd, tre laken og 30 skitne plagg fra småguttene våre. Vi vasker jo alt for hånd. Barna vasker selv klær hver onsdag og lørdag.

Jeg så en ørn seile over tretoppene i dag, på utkikk etter en liten høne eller lignende. Etter lunsj gikk vi på en liten tur og slappet av i gresset. Barna vil så gjerne ligge på armen min og sier; «dette er min mor».

Av |mars 16th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

14. mars 2015

I natt hadde vi besøk av en elefant som brakk ned en stor furu foran spisesalen. Furukvister er meget populært. Vi har hatt rydde- og vaskedagen vår og laget chapati (lefser), som er vanlig hver lørdag.

Av |mars 15th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

13. mars 2015

Det har vært tørke over store deler av Kenya, og nærmere to millioner kenyanere sulter. Vi har ikke beite på eiendommen vår, så vi har funnet en ung jente som tar sauene og kuene våre til bedre beite og gjeter dem hver dag, frem til regntiden. Jenta heter Celina, men jeg kaller henne Cindrella, som betyr Askepott. Hun måtte slutte på videregående fordi hun manglet skolepenger. Foreldrene hennes er gamle nå og trenger selv hjelp.

Av |mars 15th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

12. mars 2015

For et år siden fikk jeg tre små brødre, som hadde vært stengt inne i et husi ca. fem måneder. De ble kun gitt litt mat en gang om dagen. Den eldste forteller meg at de har flere søstre som er på et barnehjem i en annen by. Han virker litt usikker på hvor mange søstre de er. Guttene forteller at moren deres har drept to av søsknene og solgt en jente. Det tar litt tid å få slike barn til å føle seg trygge.

Den minste broren virket til å være helt uten medfølelse for andre mennesker og dyr. Jeg lurte på om jeg kunne klare å bringe ham opp eller om han hadde et handikap som på sikt kunne gjøre det vasnskelig for oss. For noen dager siden kom han til meg, smilte, klappet meg forsiktig på hodet og armen. Det var et stort øyeblikk. Nå vet jeg at han kan vokse opp og utvikle seg normalt.

 

 

Av |mars 15th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer