Monthly Archives: januar 2015

//januar

29. januar 2015

Folk flest her i området holder hunder, minst en. De blir brukt som vaktuhunder som beskyttelse mot inntrengere og elefanter og til å jage vekk antiloper fra åkeren. Hundene er viktige, men folk er særdeles dårlige til å fore dyrene sine. Derfor jager hundene etter harer eller spiser maiskolber fra åkrene. De kan ødelegge mye. Da blir bøndene sinte og legger ut gidt i maisåkeren. To av naboene mine mistet tispene sine denne uken. Den ene tispen etterlot seg ni valper på fire uker. Vi fikk en av valpene i dag. Kanskje den kan hjelpe oss å sikt?

Av |januar 30th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

27. januar 2015

Det er ikke en gledens dag å overlevere et barn. Men de unge drømmer om moderne klær, TV og et lettvint liv i byen med kjærlighet fra familien. Det er også livets gang at barna våre skal tilbake til samfunnet.

Av |januar 30th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

27. januar 2015

To søsken ble dumpet på et marked i 2005. De ble deretter brakt til meg av Barnevernet. For to år siden klarte jeg å oppspore slektninger. Barna har vært på en del besøk hos disse slektningene, og det har utviklet seg et ønske om familiegjenforening. Vi overleverte det eldste barnet til onkelen i Nairobi i dag. Vi beholder den yngste av søsknene inntil vi ser hvordan dette går.

Av |januar 30th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

23. januar 2015

En beruset far kom og ville ta datteren sin med seg, med makt. Det var en ubehagelig situasjon som vart ei flere timer. Etterpå varslet vi de lokale myndighetene, som igjen gav beskjed til faren om at han ikke har adgang til barnehjemmet, uten avtale. Neste gang ringer vi politiet.

Av |januar 30th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

16. januar 2015

Tre av guttene min som ble transportert med motorsykkel, traff på fem elefanter. Det gikk bra.

Av |januar 16th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

11. januar 2015

Dette har vært en god sesong i åkeren. Vi har masse poteter, gulrøtter, mais, spinat, grønnkål, bønner og erter.

Av |januar 16th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

10. januar 2015

Juleferien er over og hverdagen har begynt. Lærerne i den offentlige skolen streiker. De streiker nesten hvert år. Jeg har kun to barn i offentlig skole, heldigvis. De har hjulpet oss med å ta opp poteter.

Av |januar 16th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

2. januar 2015

Kjære dagbok lesere!

 

Først og fremst ønsker vi dere et fint og fredelig nytt år og takker til dere som hjelper oss med å holde barnehjemmet i gang. Uten dere som trofast støtter barnehjemmet, så kan jeg ikke klare å holde NCH i gang.

Nå er det flere uker siden jeg har skrevet i dagboken, beklager. Jeg har vært aktiv fra morgen til kveld med oppussing og juleforberedelser og har ikke hatt god tilgang til internett. De av barna våre som har slektninger å reise til har tilbragt mye av juleferien der. Noen få har reist til venner. Det er så viktig å få litt miljøforandring, selv om de kan komme til kummerlige forhold. For vi må huske på at disse barna skal tilbake til samfunnet.

En del barn har ingen å reise til. Vi hadde 13 barn hjemme i hele juleferien. Jeg har prøvd å gjøre mitt beste for dem. En dag leide vi en minibuss og reiste på safari. 2 timers reise fra oss finnes det et stort inngjerdet reservat, med stor tetthet av ville dyr. Vi så hundrevis av forskjellige antiloper, sebraer, giraffer, bøfler, villsvin, noen rever, noen nesehorn, noen aper, store fugler og dyr jeg ikke kjenner navnet på, i løpet av få timer. Vi hadde en flott tur og en god dag sammen. Det fineste for meg var å sitte ved siden av den lille jenta som så redd og forknytt ut da hun kom til oss for noen måneder siden og se hvordan hun blomstrer opp.

Vi fikk helt uventet besøk denne ferien av en lærer som jobbet hos for mange år siden. Hun har tilbragt mange uker av ferien sin hos oss og vært meget hjelpsom. I tillegg til å være snill, så er hun atletisk begavet. 15. desember inviterte vi fattige barn fra nabolaget til å komme på idrettsdag hos oss. Vi arrangerte lengdehopp, høydehopp, tresteg (vanskelig…), 100 meter, 400 meter og avsluttet med stafett. Noen av disse fattige barna er virkelig dyktige og jeg ønsker de får flere muligheter til å utvikle seg. Etter lunsj så arrangerte vi quiz. Vel, vi klarte ikke å svare på spørsmålene, de var for vanskelige:-) Deretter delte jeg ut små gaver til alle som hadde deltatt. Jeg så på ansiktene at dette var over all forventning. De stpre guttene som hadde kommet denne dagen visste ikke at noen kunne tenke på dem. Vi avsluttet dagen med å spille volleyball. Denne dagen var så vellykket at vi gjentok hele programmet den 25. desember. Da plusset vi også på med julesanger og brus som vi hadde fått fra en forretningsforbindelse.

Barna hadde ingen forventninger og ble overrasket over å finne et pyntet juletre i spisesalen. Vi har slaktet to sauer i løpet av ferien og føler at vi har spist rikelig av god mat. Ellers så har dagene gått til daglige gjøremål. Alle har vært med i arbeidet med luking, melking, raking, oppvask, maling av vegger, reparering av møbler. Barna har også hatt noen daglige timer i klasserommet, med å lese og forberede seg til neste semester.

I disse dager kan vi høste mye erter, gulrøtter, poteter og bønner fra åkeren. Det er en stor glede for meg å oppholde meg lenge nok i Kenya til å høste fra det vi har sådd. Jeg har jo tilbragt min første jul i Kenya. Det blir heller ikke den siste. Heldigvis så kom sønnen min fra Norge og feiret jul sammen med oss. Han har vært til stor glede for oss alle. Guttene på barnehjemmet har lært mye nytt.

 

I dag er jeg i byen Nyeri for å betale skolepenger og kjøpe bøker, penner, linjaler, skokrem og alt som trengs til skolestart den 6. januar. Lærerne i den offentlig skole truer med streik. Dette berører ikke oss så mye fordi barna våre er i privat skole. Hjertelig takk for hjelpen til å betale skolepeneger!

Av |januar 7th, 2015|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer