Søndag morgen gikk vi til kirken, slik som «alle» andre kenyanere. Etter lunsj gikk jeg på tur med alle barna og hunden. Vi kom til en elv og barna fikk egentlig ikke lov til å bade, men det ble for fristende. Først en fot, så en legg osv. Det utviklet seg til at alle sprutet, plasket, hoppet og sang. Jeg så på noen av disse barna at de var lykkelige, som aldri før.
Internett
Vi har ikke internettilgang på barnehjemmet. Det er meget dårlig nettverk der, så mobilene søker og søker nettverk. Derfor så lades mobilene hver kveld når generatoren går i ca. 1,5 timer. Jeg reiser regelmessig inn til byen for å handle og stikker vanligvis innom en internettcafe. Med da jeg prøvde dette for fem dager siden, så var det for mye bråk der for meg til at jeg klarte å konsentrere meg. Kenyanerne tåler mye mer bråk enn meg.
Dyreliv
Det er harde tider i vårt distrikt nå, men vi venter på regnet. Naboen som hadde en stor flokk med kuer, har sendt mange til slakteriet. Dyrene blir sendt når de ikke lenger klarer å reise seg opp. Jeg kjøpte et lastebil- lass med tørre maisplanter på lørdag, slik at dyrene våre skulle kunne ha noe å tygge på. Den ene kua vår skal kalve denne måneden og må ikke være så svak. En nabo ga meg en knøttliten valp for noen dager siden. Han sa det var bedre enn at den skulle dø hjemme hos ham. Jeg så en rotte på taket i spisesalen, men ellers er det få i forhold til hva vi er vant til. Katten som har unger, stjal en kaninunge fordi hun ikke kan finne rotter. Hunden Poppy som har vært min gode følgesvenn og beskytter, døde for fire dager etter at jeg reiste fra Kenya i mai. Jeg håper at den nye valpen også vil passe på meg og jage vekk inntrengere når den vokser opp. Jeg ser at barna har en stor glede i å kose med disse dyrene.
En kveld i forrige uke så manglet det 11 sauer da vaktmannen skulle ta dem inn i fjøset. Han og husmoren vår gikk omkring i en time og letet etter dem med lykt. Det regnet og var kaldt. Vi har mange nyfødte lam nå, så det er ikke bra for dem å sove ute. Det streifer også leoparder i området vårt, så dyrkene kan lett bli tatt. Jeg var bekymret for dyrene og skikkelig sint på personalet, som ikke klarte å passe på dem. Jeg tok på meg regntøy og gikk ut på leting i nabolaget, og fant hele flokken, som nå hadde økt til 12. Jeg er en meget heldig person, og gikk fornøyd til sengs!
Det har vært en del krangling mellom personalet mens jeg har vært i Norge. En del av denne kranglingen kommer pga. sjalusi. De fleste ønsker mest mulig gunst fra meg. Kranglingen medfører at personalet bruker for mye tid på å snakke seg imellom, og da går barna rundt og slenger alene. Men problemene er ikke i nærheten av så store som de til tider har vært tidligere. Jeg ser gode muligheter til å opprettholde ro og samarbeid. Det er om å gjøre å lage gode aktivitetsprogram og unngå mye lediggang, Det er også mitt ønske å finne snille og aktive styremedlem, som kan hjelpe med å etterse utviklingen til barna og personalet. Men de fleste som ønsker sef inn i et styre i Kenya, ønsker dette kun for å få tilgang til en konto og til å få godt betalt godtgjørelse.
Nå har alle de faste ansatte fått fri, slik at de kan være med sin egen familie i skoleferien. Skolene åpner igjen til uken. Jeg er i byen for å kjøpe utstyr som skokrem, lotion, sokker, bøker, osv. og for å ta noen barn til frisøren. Jentenes hår krever mye stell. Gutten blir vanligvis barbert hver måned. Jeg har nesten vært alene med 19 barn i en uke nå. Vi startet med et fellesmøte, hvor alle pliktene blir fordelt. Det hele går så fint og fredelig for seg. Alle klarer å re sin egen seng om morgenen, minus de to minste. Alle samler sammen skitne klær og tar de til vask. Vi fordeler melkingen, matlagingen og rengjøringen. Alle virker lykkelige. Om kvelden er vi alltid samlet til et måltid, som blir avsluttet med samling og sang.
I dag tidlig slaktet vi fire kaniner, som skal spises i dag. Det er så lite for pga. tørke, at vi kan like gjerne spise opp noen og heller fore bedre på de som blir igjen…
Barna og jeg hadde en nydelig søndag sammen og alle var lykkelige. Vi slaktet 8 haner og lagde god mat. Alle kunne spise seg skikkelig mette. Jeg delte ut klær fra Norge og hadde noe fint til alle. Det regnet for første gang siden mars, så jeg gråt noen gledestårer.
Kjære dagbok-lesere. Beklager at jeg har vært 'borte' så lenge. Jeg har hatt endel saker å ordne og har tidvis vært sliten. Men uansett, så er det bare forbigående. Jeg kommer til å fortsette med barnehjemmet, i mange, mange år fremover. Helst 10-20 år. Og håper at det i mellomtiden dukker opp noen som ønsker å drive NCH videre på en lignende måte. Jeg har vært 3 mnd i Norge og arbeidet endel på ett aldershjem, som vanlig. Jeg kom frem til Kenya den 18. august. Denne gangen planlegger jeg å oppholde meg lenge i Kenya, for mine egne 2 barn i Norge har blitt voksne. Jeg planlegger å bli her i 6 - 9 mnd. Men hvis jeg møter For mange utfordringer, slik at jeg står i fare for å bli utslitt, så kommer jeg til Sogn tidligere. Vi kjenner jo til at det er Ebola-utbrudd i Vest Afrika. Men heldigvis så har Kenya stengt grensen for reisende fra de aktuelle land. Mine bekymringer ligger mere på det hjemlige planet til NCH. I forrige periode som jeg var i Kenya, så hadde jeg skrekkelig mange tunge saker å ordne opp i, blant de voksne. Derfor kvidde jeg meg noe til å komme tilbake hit. Jeg har allerede i denne første uken hatt noen alvorlige samtaler med personalet, men det ser ut til at de værste problemene har løst seg allerede. Så jeg er optimistisk nå. Alle barna har skoleferie og er hjemme, ut august. Jeg vil tilbringe maksimalt med tid sammen med dem. Så fra og med september skal jeg være mer aktiv med oppdateringer av Dagboken. Det første jeg så da vi kjørte fra flyplassen og inn til byen, var sebraer som krysset veien. I Kieni East hvor NCH ligger, er det så tørt og støvete. Verre enn jeg har sett det noen gang tidligere. Vi må kjøpe tilskuddsfor til kuene våre nå og prøver ikke å dyrke noe i åkeren. Heldigvis så har vi en god brønn. Til min store overraskelse, ser jeg at det er trukket strømkabler hele veien til nabolandsbyen vår. Det er fordi de har en liten, offentlig skole og i følge den nye regjeringen skal alle offentlige skoler få elektrisk strøm. La oss også håpe at alle disse fattige barna kan få omsorg og skolegang, som de trenger.
