Søndag morgen gikk vi til kirken, slik som «alle» andre kenyanere. Etter lunsj gikk jeg på tur med alle barna og hunden. Vi kom til en elv og barna fikk egentlig ikke lov til å bade, men det ble for fristende. Først en fot, så en legg osv. Det utviklet seg til at alle sprutet, plasket, hoppet og sang. Jeg så på noen av disse barna at de var lykkelige, som aldri før.
