Nå har vi sådd og spredt ut kompost i hele åkeren. Vi har satt poteter, sådd mais, bønner, erter, spinat, kål, løk og gulerøtter. Regntiden begynner om ca. tre uker. Det er skrekkelig tørt i vårt distrikt, hvor det ikke har vært skikkelig regn siden mars.
Vi har per i dag 11 barn i hjemmeskolen. De har hatt en flott dag med skole fra klokken 8 til 13. Etter lunsj har de løpt omkring med pinner og sykkelhjul. De plukket også en del kaktusfrukter, som de like å spise. Vi har ventet i spenning, og en kalv ble født i ettermiddag, til alles glede. I tillegg så har vi jo lam som hopper omkring, tre røde kattunger og en hundehvalp. Veterinæren kom og vaksinerte hundene mot rabies, som det er tilfeller av i nabolaget.
Dette var ikke en god dag for meg pga. stress og hodepine, til jeg innså at den eneste løsningen var å innkalle til personalmøte angående arbeidsmoral og lønnsforventninger. En del har urealistiske forventninger fordi de jobber for en «hviting» og glemmer godene de har; med stabile lønnsutbetalinger, forsikringer, ekstra fridager, human behandling og hjelp når de trenger det.
En anbogutt ba pent om å få kjøpe sau hos meg. De er meget populære. Jeg solgte to, så nå har jeg «bare» 25. Det begynte kun med fem sauer i 2008 og dette har nå mangedoblet seg. Jeg aner ikke hvor mange dyr jeg har solgt eller slaktet. Sauene trenger ikke så godt fôr som kuer, og klarer seg bra her til tross for tørkeperioder.
En av de store guttene kom hjem fra kostskolen pga. sykdom. Han er 17 år og har vært på NCH siden 2005. Jeg har gjort flere forsøk gjennom årene på å finne et familiemedlem; tante, onkel, bestemor- hva som helst, men har ikke lyktes. Så han har ingen andre enn meg.
Søndag morgen gikk vi til kirken, slik som «alle» andre kenyanere. Etter lunsj gikk jeg på tur med alle barna og hunden. Vi kom til en elv og barna fikk egentlig ikke lov til å bade, men det ble for fristende. Først en fot, så en legg osv. Det utviklet seg til at alle sprutet, plasket, hoppet og sang. Jeg så på noen av disse barna at de var lykkelige, som aldri før.
Internett
Vi har ikke internettilgang på barnehjemmet. Det er meget dårlig nettverk der, så mobilene søker og søker nettverk. Derfor så lades mobilene hver kveld når generatoren går i ca. 1,5 timer. Jeg reiser regelmessig inn til byen for å handle og stikker vanligvis innom en internettcafe. Med da jeg prøvde dette for fem dager siden, så var det for mye bråk der for meg til at jeg klarte å konsentrere meg. Kenyanerne tåler mye mer bråk enn meg.
Dyreliv
Det er harde tider i vårt distrikt nå, men vi venter på regnet. Naboen som hadde en stor flokk med kuer, har sendt mange til slakteriet. Dyrene blir sendt når de ikke lenger klarer å reise seg opp. Jeg kjøpte et lastebil- lass med tørre maisplanter på lørdag, slik at dyrene våre skulle kunne ha noe å tygge på. Den ene kua vår skal kalve denne måneden og må ikke være så svak. En nabo ga meg en knøttliten valp for noen dager siden. Han sa det var bedre enn at den skulle dø hjemme hos ham. Jeg så en rotte på taket i spisesalen, men ellers er det få i forhold til hva vi er vant til. Katten som har unger, stjal en kaninunge fordi hun ikke kan finne rotter. Hunden Poppy som har vært min gode følgesvenn og beskytter, døde for fire dager etter at jeg reiste fra Kenya i mai. Jeg håper at den nye valpen også vil passe på meg og jage vekk inntrengere når den vokser opp. Jeg ser at barna har en stor glede i å kose med disse dyrene.
En kveld i forrige uke så manglet det 11 sauer da vaktmannen skulle ta dem inn i fjøset. Han og husmoren vår gikk omkring i en time og letet etter dem med lykt. Det regnet og var kaldt. Vi har mange nyfødte lam nå, så det er ikke bra for dem å sove ute. Det streifer også leoparder i området vårt, så dyrkene kan lett bli tatt. Jeg var bekymret for dyrene og skikkelig sint på personalet, som ikke klarte å passe på dem. Jeg tok på meg regntøy og gikk ut på leting i nabolaget, og fant hele flokken, som nå hadde økt til 12. Jeg er en meget heldig person, og gikk fornøyd til sengs!
