Yearly Archives: 2013

Jeg fikk denne mail fra Kenya i dag, fra en god venn som driver med det samme som meg; hun prøver å redde foreldreløse og utstøtte barn.
Hello Nina, i hope and trust that you are well and encouraged. I know you have been through hard and trying times but i’d like to assure you that better days are ahead. You have spent yourself on behalf of children that are not your own, not even your race. They may have not thanked you for your big heart but i’d like to appreciate you. Nina your labour is not in vain, you’ll surely be rewarded. I keep you in my prayers, may you never faint. Always keep up the spirit. Someone has been touched by your kindness and concern. Am passing through trying moments, sometimes my heart becomes weary but whenever i think of your sacrifice, you’ve come from afar off to support people that you do not know, i get revived. Right now Nina i have a big challenge, there is no food in the store to give to children, i’ve not paid houserent for 2 months amounting to shs.7500, worst of all one boy was admitted to form 1 and as from last term he hasn’t joined school due to lack of funds. I need at least shs.17000 to enable him join school. If only i can get someone to help me meet these needs. Am thankful for your continued support. Regards.

Kusinen til Husmoren vår, er alvorlig hjertesyk og må opereres snart.  Hun har tre små barn, men klarer ikke å gjøre noe.  Operasjon koster 850,000 KES, men hun har ikke noe.  Familie har mobilisert en innsamling denne helgen, etter beste evne og samlet inn nesten halvparten!  Nå er det håp.  To fattige menn kom forleden.  De reiser rundt og reparerer.  De reparerte en sykkel og fem fotballer for oss.

Var på markedet og kjøpte 50 kg ris, 40 kg maismel, en kartong med såpe samt frukt.  Kjøpte noen brukte klær og fant en blå skianorakk, fra Norge.  En maasai enkemann bragte sin lille datter i dag.  Han klarer ikke å ta seg av henne, samtidig som han må brødfø seg.  Jenta, som heter Kalosoi, har funnet seg tilrette som om hun har bodd her i flere år.

I disse dager åpner skolene igjen, etter en lang april ferie.  Det er lange køer i bankene med folk som skal betale skolepenger.  Mange sliter med å finansiere grunn- og videregående.  Det kreves jo også utstyr og uniformer.  Jeg kjøpte sorte pensko til en av guttene i dag.  Ellers risikerer han å bli sendt hjem.  Vi har nå barn i fem forskjellige skoler pluss hjemmeskolen.  4. til 6. klassingene våre har blitt slått daglig av ufaglærte lærere, med kjepper, på rygg og hender.  Elevene begynte å grue seg til skolestart, så jeg har prøvd å «ordne opp».  Snakket med direktøren og ba om hjelp, på en pen måte.  Det er bittert å betale skolepenger, når skolen bryter ned det som jeg prøver å bygge opp. Men dette er Kenya, ikke Norge.  To småjenter sover hos meg.  Har ikke fortalt dem at jeg reiser herfra om få dager, for det blir så leit.  Prøver å skape flest mulig gode minner.  Jeg har slitt med at noen ansatte ikke planlegger og stadig trenger å få fri.  En kollega/sosialarbeider ringte for ti dager siden og spurte om han kunne komme på besøk.  Lørdag formiddag kom det 53 gutter fra hans arbeidsplass/barnehjem, men han selv dukket ikke opp før solen var på vei ned.  Jeg spiste lunsjen med 71 barn i spisesalen og alle var rolige og så positive.  Det var en vidunderlig opplevelse.  Det er mange barn som ønsker å komme til oss.

Store nedbørsmengder i flere distrikt, med jordskred og dødsfall.  Et jordskred i Muranga, flyttet noen store trær over til naboen.  Nå er det disput om hvem som eier trærne.  De Eldre megler.  Hos oss har klima vært optimalt for grønnsakene.  Men elefantene har ødelagt mye, så man mister noe av lysten til å grave i åkeren.  I dag har vi hatt «tannklinikk» på barnehjemmet: en av småguttene har trukket ut melketenner på tre småjenter.  Alle barna har skolefri, nå i april.  Noen er på besøk hos slektninger, men de fleste er på NCH.  Om morgenen gjør vi plikter, dvs re opp senger, vaske klær og gulv.  Noen har kjøkkentjeneste.  Noen tar mye ansvar på kjøkkenet og lager den beste maten.  Andre luker.  Vi har bygget nytt og bedre hus til kaninene.  Ikke så pent, men med veranda for foring.  Den handikappede gutten er hos oss på ferie.  Barna har plikter med å passe pà ham, følge ham til toalettet, se til at han har passelig bekledning osv.  Alle er glad i ham.  Hver dag går vi på tur.  Barna hopper som små harer, fra tue til tue og finner på alt mulig morsomt.  Nå blomstrer det overalt.

Det har vært flere tunge «saker» å ta fatt på, denne perioden i Kenya.  En av småjentene våre har tidligere vært misbrukt av en slektning og denne saken har vært oppe i retten nå.  To andre jenter, som har kommet til oss via barnevernet for mange år siden, ble hentet av mødrene sine da jeg var i Norge.  Jentene hadde fortalt meg at de helst ville være på NCH.  Nå er det ikke lett å vite hva som er best.  Det juridiske må også avklares.  Gutten som jeg overlot i politiets varetekt for to år siden, kom for å hilse på meg i dag.  Vi drakk te sammen.  Jeg spurte om han klarer å oppføre seg skikkelig nå? Han sa: «Ja, jeg har forandret meg og det er pga deg jeg er blitt reddet.  Jeg kan fortelle mer, en annen gang.»  Det besøket gjorde meg meget godt.  Jeg kan jo nesten miste håpet noen ganger og spørre meg selv om jeg gjør en bortkastet innsats her.  Det kan til tider være masse problemer med disse ungdommene.  Kriminelle pårørende, korrupte myndighets personer og uærlig personal i tillegg, gjør det ikke lettere.  De siste tre ukene har jeg vært delvis ute av drift pga for mange belastninger.  Nå gjør jeg minst mulig.  Men ordene fra gutten som besøkte meg i dag, skal jeg ta til meg.@

Ett barn som bodde flere år på NCH og stod meg nær, viste seg dessverre å være en utspekulert tyv, som forårsaket mange problemer.  For to år siden overlot jeg ham i politiets varetekt og sa adjø.  I dag ringte han for å hilse på meg!  Han vil gjerne komme på visitt i skoleferien og synge for oss!

Elefantene har «besøkt» oss flere ganger.  Forleden var det seks på eiendommen vår.  De tråkker ned gjerder og har ødelagt endel i åkeren.  Vi har meldt fra til Kenya Wildlife Service, i håp om at de jager elefantene tilbake til skogen.  9. april var en offentlig høytidsdag.  Da ble republikken Kenyas fjerde president, Uhuru Kenyatta, tatt i ed.  Jeg reiste mange mil den dagen, men det var nesten ikke trafikk, slik som vanlig.  Folk samlet seg foran TV på kafeer osv.   Jeg har tro på en god utvikling i landet nå.  Det er regntid og nå har det regnet 15 timer i strekk.  Termittene kommer opp fra bakken og flyr i horder.  Høner og fugler farter omkring og fråtser i seg.  Noen av barna våre er også vant med å spise insekter, som de bruner lett over bålet.  De to fete, fine kaninene våre døde i går. Antagelig hadde de spist noe giftig for.  Barna begravet kaninene i hagen.  Nå er det ni år siden jeg kom til Kenya for første gang og har vært i mange vanskelige situasjoner.  Men heldigvis så har vi sluppet å begrave noen av barna våre og hver dag har vi nye muligheter sammen.

Jeg fikk denne sms fra Teresia, vår sosialarbeider, da hun var på vei til byen i dag: Hi mum am finally in chaka after a very bad road and some rains. I got a shock i least expected.we met about 10 elephants and one started coming towards us and the motorbike could not go very fast but God saved us.Am really shocked have bad headache

15.mars.  Mennene i landsbyen Githoungo gravde et dypt hull i hagen til Nyagah.  16.mars var begravelsen.  Etter kistenedsenkelsen hjalp alle til med å fylle på jorden.  Enken er ikke anerkjent av brødrene til ektefellen, så hun får en meget vanskelig  tilværelse.  De vil prøve å fordrive henne, slik at hun ikke får noe.  12.-23. mars ble «An enemy of the People» = «En folkefiende» av Ibsen, vist på Kenya National Theartre.  Det hadde jo vært meget kjekt å se den oppsettingen.  18.mars.  Våknet til en deilig dag for å oppdage at gjerdet foran huset mitt var tråkket ned.  Vi hadde besøk av en elefant om natten.  Vaktmannen gjemte seg da han så det store dyret.  Elefanten spiste sukkerrørene i åkeren, men skadet heldigvis minimalt.  En nabo hadde besøk av en elefant som spiste mais.  Neste natt kom det to elefanter.  Det er vanlig at det kommer speiderelefanter, som varsler de andre om mat osv.  Naboen høstet all maisen i full fart, selv om den ikke var helt moden, for å berge mest mulig av avlingen.  19.mars.  Jeg solgte en ungokse til en bonde i nabolandsbyen.  Neste dag kom den tilbake, så det ble en bufaring til.  Vi har ett fint hjem og forstår godt at oksen kom tilbake.  24.mars dro alle barna og personal til Lusoi for å gå i kirke og til frisøren.  Noen barn i Lusoi hadde vært nede ved elven for å finne palmelignende blader.  Der fant de en død mann med halve hodet hogget av.  Så det ble en lei Palmesøndag.  30.mars.  Dro på tur gjennom skogen med syv barn. Vi traff på en apeflokk og en nydelig fugl.  Vi dro til skomakeren og kjøpte nye sko, vi dro på en kafe og spiste lunsj, så dro vi på markedet og handlet inn frukt og grønnsaker.  31.mars. Laget deilig lunsj sammen med to barn, mens resten var i kirken.  Vi pyntet spisesalen med blomster.  1.april.  Feiet vekk mengder med edderkopper i generatorhuset, vasket huset og peilet oljen på generatoren.  2.april.  Hadde planleggingsmøte med personalet.  Gikk tur etter skoletid med småbarna.  De koser seg med å plukke bær og frukter fra kaktusplanter.  Nå har jeg ryddet, vasket og organisert i alle lager og rom på barnehjemmet og håper at de ansatte og barna kan holde en lignende standard.  Jeg har antagelig forstrukket armen/skulderen, for jeg har skikkelig vondt og går på smertestillende.