Et av barna våre har vært mishandlet i fortiden. Saken kom opp for retten og varte i tre dager. Sakene behandles vanligvis raskt i Childrens Court, til barnas fordel. Ugjerningspersonen ble dømt til tre år i fengsel, etter å ha sittet ett år i varetekt. Offeret ønsket en mye strengere straff: pryles, så brennes til døde. Men uansett så er vi glade for at saken er over og at vi kan gå videre i livet. Vi mangler fullstendige, rettslige dokumenter for tre av barna våre og har nå begynt på den prosessen, via rettsapparatet/ Childrens Court. Vi er også på leting etter far til et av barna. Mor er død. Far har blitt jaget vekk fra hjemstedet flere ganger, fordi han ikke har betalt hele medgiften. Kenyanere er meget tradisjonsbundet! Det følger også overtro med slike saker. Torsdag hadde vi besøk av Barnevernet fra Nanyuki. Vi har tatt imot fem barn via dem, så jeg ønsket å få bedre kontakt og hadde invitert. Ønsket også at de skulle få inspirasjon, ved e oppleve et «annerledes» barnehjem. Jeg dekket bord med pen duk og blomster, på verandaen og kokken gav ære på gjestene med en lekker lunsj. Barna avsluttet med en nydelig sang. Det første barnevernslederen sa var: «Her trenger dere en 4-hjuls trekker.» Jeg måtte gjøre ham oppmerksom på at ingen her i omradet har noe slikt. Folk her er mer enn glad hvis de har en sykkel. Mange som kommer til Kenya for å hjelpe, skaffer seg fort en stor bil, som de kjører i alene på hovedveien. Bak kommer det gjerne en gammel minibuss, med over 20 afrikanere stuet sammen. Jeg vet hvor jeg hører til og er glad for det. Det er meningsløst e bruke store summer på luksus, hvis man oppriktig ønsker å hjelpe.
