Vår kjære Shangilia døde 3. august og 8. august ble han begravet på eiendommen vår. Folkene i landsbyen hjalp til så mye med hele arrangementet og gravingen. Personalet fikk virkelig se hvilke gode venner og naboer vi har! Mange mennesker kom i begravelsen og det ble en verdig avslutning. Dødsfall har påvirket barna mye. Mange har fått minner fra andre begravelser sterkt tilbake. Flere på barnehjemmet har jo vært i begravelsen til sin mor.
Nå er jeg vel tilbake hos barna mine i Kenya. Kom frem fredag og ble så godt tatt imot. Hunden ulte, som vanlig, for å beklage at jeg har vært borte så lenge. Noen barn har savnet meg litt for mye, det er nok å ta igjen. Vi har også fått fem nye smågutter. De vil helst holde i hånden, hele tiden. Den yngste gutten trenger helst å sove på samme rom som en voksen. Jeg var på bruktmarkedet i dag og kjøpte 69 plagg til guttene, som delvis går kledd i filler. Betalte kr 135, så jeg var heldig. Noe unnasluntring med personalet her, men det viktigste er i orden. Vår unge gårdsarbeider har gjort en super jobb på eiendommen. Han har blant annet leiet traktor og pløyd åkeren. Vi forbereder oss til en ny regntid. Søndag var alle barna i kirken, som vanlig. Det ble annonsert at bønder som har mistet avling pga elefanter, skal møtes onsdag. Elefantene herjer mye i nabolandsbyen. En ung hann er meget aggressiv. Det ble også bedt for ofrene på kjøpesenteret i Nairobi. Tusenvis av kenyanere har stilt seg i kø for å gi blod. Andre har opprettet matstasjoner for å hjelpe til.
Det er lenge siden jeg har vært i Kenya nå. De ringte for noen dager siden og sa at nå er det på tide at jeg kommer. Jeg skulle egentlig tatt en fotoperasjon i begynnelsen av august. Operasjonen ble dessverre flyttet 3 uker. Helgen foran operasjonen var jeg til fjells og skled i bratta. Fikk et lite brudd og vridningsskade, så det ble ikke noen operasjon som planlagt. Jeg får ta den senere.
19.september reiser jeg til Kenya og blir frem til jul. Det er 27 barn på NCH nå. 3 av disse har jeg ikke truffet, for de er blitt plassert av myndighetene etter at jeg dro til Norge. Det er midlertidige plasseringer, men det kan bli permanent. Det avgjøres i retten, når det er samlet opplysninger om pårørende. I august var det skoleferie. Ca halvparten av barna reiste til pårørende i ferien. Nå gleder jeg meg veldig til å se barna igjen.
