Monthly Archives: mai 2013

Jeg fikk denne mail fra Kenya i dag, fra en god venn som driver med det samme som meg; hun prøver å redde foreldreløse og utstøtte barn.
Hello Nina, i hope and trust that you are well and encouraged. I know you have been through hard and trying times but i’d like to assure you that better days are ahead. You have spent yourself on behalf of children that are not your own, not even your race. They may have not thanked you for your big heart but i’d like to appreciate you. Nina your labour is not in vain, you’ll surely be rewarded. I keep you in my prayers, may you never faint. Always keep up the spirit. Someone has been touched by your kindness and concern. Am passing through trying moments, sometimes my heart becomes weary but whenever i think of your sacrifice, you’ve come from afar off to support people that you do not know, i get revived. Right now Nina i have a big challenge, there is no food in the store to give to children, i’ve not paid houserent for 2 months amounting to shs.7500, worst of all one boy was admitted to form 1 and as from last term he hasn’t joined school due to lack of funds. I need at least shs.17000 to enable him join school. If only i can get someone to help me meet these needs. Am thankful for your continued support. Regards.

Kusinen til Husmoren vår, er alvorlig hjertesyk og må opereres snart.  Hun har tre små barn, men klarer ikke å gjøre noe.  Operasjon koster 850,000 KES, men hun har ikke noe.  Familie har mobilisert en innsamling denne helgen, etter beste evne og samlet inn nesten halvparten!  Nå er det håp.  To fattige menn kom forleden.  De reiser rundt og reparerer.  De reparerte en sykkel og fem fotballer for oss.

Var på markedet og kjøpte 50 kg ris, 40 kg maismel, en kartong med såpe samt frukt.  Kjøpte noen brukte klær og fant en blå skianorakk, fra Norge.  En maasai enkemann bragte sin lille datter i dag.  Han klarer ikke å ta seg av henne, samtidig som han må brødfø seg.  Jenta, som heter Kalosoi, har funnet seg tilrette som om hun har bodd her i flere år.

I disse dager åpner skolene igjen, etter en lang april ferie.  Det er lange køer i bankene med folk som skal betale skolepenger.  Mange sliter med å finansiere grunn- og videregående.  Det kreves jo også utstyr og uniformer.  Jeg kjøpte sorte pensko til en av guttene i dag.  Ellers risikerer han å bli sendt hjem.  Vi har nå barn i fem forskjellige skoler pluss hjemmeskolen.  4. til 6. klassingene våre har blitt slått daglig av ufaglærte lærere, med kjepper, på rygg og hender.  Elevene begynte å grue seg til skolestart, så jeg har prøvd å «ordne opp».  Snakket med direktøren og ba om hjelp, på en pen måte.  Det er bittert å betale skolepenger, når skolen bryter ned det som jeg prøver å bygge opp. Men dette er Kenya, ikke Norge.  To småjenter sover hos meg.  Har ikke fortalt dem at jeg reiser herfra om få dager, for det blir så leit.  Prøver å skape flest mulig gode minner.  Jeg har slitt med at noen ansatte ikke planlegger og stadig trenger å få fri.  En kollega/sosialarbeider ringte for ti dager siden og spurte om han kunne komme på besøk.  Lørdag formiddag kom det 53 gutter fra hans arbeidsplass/barnehjem, men han selv dukket ikke opp før solen var på vei ned.  Jeg spiste lunsjen med 71 barn i spisesalen og alle var rolige og så positive.  Det var en vidunderlig opplevelse.  Det er mange barn som ønsker å komme til oss.