Det har vært flere tunge «saker» å ta fatt på, denne perioden i Kenya.  En av småjentene våre har tidligere vært misbrukt av en slektning og denne saken har vært oppe i retten nå.  To andre jenter, som har kommet til oss via barnevernet for mange år siden, ble hentet av mødrene sine da jeg var i Norge.  Jentene hadde fortalt meg at de helst ville være på NCH.  Nå er det ikke lett å vite hva som er best.  Det juridiske må også avklares.  Gutten som jeg overlot i politiets varetekt for to år siden, kom for å hilse på meg i dag.  Vi drakk te sammen.  Jeg spurte om han klarer å oppføre seg skikkelig nå? Han sa: «Ja, jeg har forandret meg og det er pga deg jeg er blitt reddet.  Jeg kan fortelle mer, en annen gang.»  Det besøket gjorde meg meget godt.  Jeg kan jo nesten miste håpet noen ganger og spørre meg selv om jeg gjør en bortkastet innsats her.  Det kan til tider være masse problemer med disse ungdommene.  Kriminelle pårørende, korrupte myndighets personer og uærlig personal i tillegg, gjør det ikke lettere.  De siste tre ukene har jeg vært delvis ute av drift pga for mange belastninger.  Nå gjør jeg minst mulig.  Men ordene fra gutten som besøkte meg i dag, skal jeg ta til meg.@