Yearly Archives: 2013

/2013

13. desember 2013

Et ektepar fra Nyeri bruker en stor del av fritiden sin til å hjelpe foreldreløse og har i årtier engasjert seg i et barnehjem.  En gutt som har vokste opp på barnehjemmet fra han var liten, kunne nylig ta imot sin universitetsgrad.  Dagen for seremonien i Nairobi, så dukket det opp en minibuss.  Vennene mine lurte på hvem dette var.  Det viste seg å være slektninger!  I hele oppveksten til denne gutten så har vennene mine gjort alt de har kunnet for denne gutten, uten å se noe til slektninger.  Det føltes bittert og skuffende.  Det viser igjen at det er viktig å undersøke ordentlig hvem man hjelper og identifisere behovene.  Jeg ønsker at pårørende skal bidra, der det er mulig.  De fleste av barna våre reiser til slektninger neste uke, for å være der i juleferien.
To små søsken som ble dumpet av sin mor har vokst seg store, pene og flinke hos oss siden 2005.  Ved hjelp av stort hell, så klarte jeg å spore en onkel.  Barna feirer nå julen sammen denne delen av familien.  En tante ringte meg og sa at hun ikke vet hva hun skal si, som takk for at jeg har tatt meg så godt av disse to barna, som pårørende ikke visste hvor var.  Et av disse barna brukte halvparten av lommepengene sine på å kjøpe et grovbrød til meg, for det vet hun at jeg liker.
Det var ikke så tungt å reise fra barnehjemmet denne gangen, for flere i den personalgruppen som vi har nå, er gode omsorgspersoner.  I tillegg fikk vi besøk av to kjekke unge menn fra Norge, samtidig som jeg måtte reise.  De skal være på besøk i ti dager og gjøre forskjellige aktiviteter sammen barna.  Jeg vet at dette blir kjekke dager for barna.
For noen uker siden kom det en ung mann på besøk til meg.  Han skulle flytte til et annet fylke neste dag og kom for å ta farvel.  Han sa at han kom til å savne meg så mye.  Jeg har aldri gjort noe annet for ham, enn å være vennlig.  Det viser seg at litt vennlighet kan hjelpe et annet menneske.
Nå skal jeg etter planen ta en fotoperasjon.  Jeg reiser tilbake til barnehjemmet snarest mulig etter jul.
En stor og inderlig takk til dere alle som støtter opp under NCH, slik at vi kan fortsette arbeidet og redde barn som ellers ikke kunnet få et hjem og muligheten til utdanning.
De beste ønsker til dere alle og en riktig God Jul.

Av |desember 13th, 2013|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

7. desember 2013

Nå har jeg kommet meg til flyplassen, på vei til Norge.  Jeg har hatt et fint opphold og er ikke utslitt, bare litt øresus.  Denne gangen har vi bygget et nytt utekjøkken, hvor vi skal installere energibesparende ovner.  I håp om å redusere bruken av ved til et minimum.  Jeg ønsket også slutt på all røyken som kom inn i spisesalen og farget veggene mørke.  Vi har hatt mye problemer med elefanter i denne sesongen.  Folk i landsbyen vår, Lusoi, demonstrerte fordi avlingene deres blir ødelagt.  Demonstrasjonen ble vist på tv.  Barna har hatt stor glede av handverkerne som har jobbet hos oss de tre siste ukene.  De fleste har engasjert seg og hjulpet til etter beste evne.  De beundrer den nye vaktmannen vår, for hans mot og gode humør.  Guttene elsker å vokte og jage elefanter sammen ham.  Masaiens bestefar har aldri brukt sko.  Sier han er født uten sko.

Av |desember 7th, 2013|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

27. november 2013

9,9 grader C i natt.  En elefant har tråkket ned flere gjerder i natt.  Det begynner å bli nok nå, for det vi bygger opp om dagen, bryter de ned om natten.  Men elefantene er jo sultne pga dårlig beite.  Jeg sendte sosialarbeideren vår på oppdrag om å finne far til en av jentene våre, som allerede mistet sin mor for flere er siden.  Det viser seg at far har kommet flere ganger til mormor og spurt etter datteren, men blitt jaget vekk – fordi han ikke hadde betalt hele medgiften.  Kenyanere er meget tradisjonsbundne og det er mye overtro forbundet med slike saker.  Vi fant fars familie for sent, for far er død nå.  Jenta får heller ingen arv, fordi hennes far ble jaget vekk.

Av |november 27th, 2013|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

26. november 2013

Seks store elefanter kom i natt.  De ødela mye.  Gårdsarbeideren vår ble sjokkert i morges da han så dette.  Jeg hadde kanskje ikke kjøpt denne eiendommen, hadde jeg kjent til denne vandringen.  Men nå må vi bare gjøre det beste ut av situasjonen.  En av jentene hadde skrekkelig tannverk i hele helgen.  Ingen tannlege var tilgjengelig.  Tannen ble rotfylt i dag, så nå kan vi sove godt igjen.

Av |november 26th, 2013|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

21. november 2013

Et av barna våre har vært mishandlet i fortiden.  Saken kom opp for retten og varte i tre dager.  Sakene behandles vanligvis raskt i Childrens Court, til barnas fordel.  Ugjerningspersonen ble dømt til tre år i fengsel, etter å ha sittet ett år i varetekt.  Offeret ønsket en mye strengere straff: pryles, så brennes til døde. Men uansett så er vi glade for at saken er over og at vi kan gå videre i livet.  Vi mangler fullstendige, rettslige dokumenter for tre av barna våre og har nå begynt på den prosessen, via rettsapparatet/ Childrens Court.  Vi er også på leting etter far til et av barna.  Mor er død.  Far har blitt jaget vekk fra hjemstedet flere ganger, fordi han ikke har betalt hele medgiften. Kenyanere er meget tradisjonsbundet!  Det følger også overtro med slike saker.  Torsdag hadde vi besøk av Barnevernet fra Nanyuki.  Vi har tatt imot fem barn via dem, så jeg ønsket å få bedre kontakt og hadde invitert.  Ønsket også at de skulle få inspirasjon, ved e oppleve et «annerledes» barnehjem.  Jeg dekket bord med pen duk og blomster, på verandaen og kokken gav ære på gjestene med en lekker lunsj.  Barna avsluttet med en nydelig sang.  Det første barnevernslederen sa var: «Her trenger dere en 4-hjuls trekker.» Jeg måtte gjøre ham oppmerksom på at ingen her i omradet har noe slikt.  Folk her er mer enn glad hvis de har en sykkel.  Mange som kommer til Kenya for å hjelpe, skaffer seg fort en stor bil, som de kjører i alene på hovedveien.  Bak kommer det gjerne en gammel minibuss, med over 20 afrikanere stuet sammen.  Jeg vet hvor jeg hører til og er glad for det.  Det er meningsløst e bruke store summer på luksus, hvis man oppriktig ønsker å hjelpe.

Av |november 21st, 2013|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

14. november 2013

En natt kom det tre elefanter inn i hagen.  De brakk ned fire trær og vi har fotavtrykk mellom husene.  Vaktmannen er veldig tøff, men klarer ikke å holde elefantene ute alene sammen en hund.  Så han fikk en superkjekk valp til å trene opp. Noen dager senere kom det en liten, kjekk valp til av seg selv!  Så nå har vi tre hunder og det er bra.  Kokken vår så en gang hvordan en elefant drepte en dame, kastet henne opp i luften og trampet på henne så hun ble flat som en lompe.  Den nye kokken vår har tidligere jobbet 10 år i Mombasa og er vandt med å se hvite fastboende.  Forleden dag, da jeg vasket tøy, ble han forskrekket, for det var første gang han så en hvit person vaske.  Han ble fortalt av de andre at: joda hun vasker og gjør alle slags jobber og hvis noen av personalet ikke vasker, så kommer hun inn med vann og såpe og setter igang.  Hvite og/eller rike har alltid hushjelper.  De sier at de hjelper folk, ved å skape arbeidsplasser.  Men de fleste hushjelpene får ikke privatliv, ordnet fritid eller lønn til å leve av.

Av |november 14th, 2013|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

6. november 2013

Jeg har noen fine bøker på nattbordet, men det blir ikke mye lesing når dagen er over.  Alarmen står på 5.45.  Da vekker jeg småguttene som skal på skolen.  Kl.8 kommer håndverkerne som bygger en mur hos oss.  Nå vil to av dem helst sove her fordi veien er vanskelig, når det har regnet.  Etter lunsj gikk jeg på tur med syv småbarn og hunden vår.  En nabo trenger hjelp til å klarere sykehusregningen etter sin avdøde mann.  To menn kom på besøk og spurte meg om å ta vare på to barn, som har hiv-syk mor.  Vaktmannen spurte meg om å ta vare på en farløs gutt.  Jeg sa nei til alle.

Av |november 6th, 2013|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

5. november 2013

Jeg tilbringer mest mulig tid sammen barna.  Vi går på turer, tegner og maler.  Lørdag leide jeg bil og dro på tur med åtte barn, til et annet fylke.  Der besøkte vi et annet barnehjem.  Vi hadde en flott dag og alle var glade.

Av |november 5th, 2013|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

4. november 2013

Om cirka fire uker reiser jeg til Norge.  Innen den tid skal helst alle arbeidsinstrukser og kontrakter være avklart.  Programmet for desember avklart angående hvilke barn som skal til slekt.  Og alles eventuelle lidelser bør identifiseres og behandles.  Jeg har nå tatt ti barn til medisinsk behandling.  Generatoren må overhales.

Av |november 4th, 2013|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

24. oktober 2013

Vi har hatt besøk siden lørdag, av en sporty, norsk sykepleier.  Alle er imponert over vårt syngende språk.  Vi venter masse besøk fremover.  Flere pårørende har meldt sin ankomst til helgen.  Håper det blir noe av.  Ellers medfører det skuffelse og gråt.

Av |oktober 24th, 2013|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer