I dag kom det en småjente til og sa at hun har en dårlig tann. Jeg tok på meg mine beste briller, men kunne ikke se noe. Hun søkte samvær og kjærlighet, ikke tannlege. De som evner å utrykke sine behov, klarer seg vanligvis best. Jeg prøver å strekke til så godt jeg kan, til alle.
I dag har jeg solgt tre sauer med lam, så vi har tjent cirka 1400kr. Jeg ønsker ikke at vi bare skal tigge, men produsere mat og annet, hvis mulig.
Tidlig i dag måtte jeg ringe dyrlegen, fordi den ene kua var syk. Så dro jeg på hjemmebesøk til et av barna våre, for å få mere informasjon og fødselsattest. Mens jeg var der så ringte de fra kostskolen, med beskjed om at vi måtte komme og hente en av guttene våre, som hadde oppført seg dårlig. Han får heldigvis komme tilbake for å ta eksamen i desember. Dette skal gå fint. Jeg tok med en av småjentene på turen, slik at vi fikk tatt henne til tannlegen samtidig. Jenta fikk trukket en dårlig jeksel. På reisen til og fra Naro Moru så vi cirka 100 sebraer og cirka 50 gaseller som beitet.
De tre siste årene har vi fått mye mais fra Fylkesmannen. Noen ganger bønner eller ris. Nå er lageret vårt tomt og vi har ventet siden 15. september på å få mais. Så jeg dro på en visitt for å spørre om vi kunne få noe. Men lageret er tomt på ubestemt tid. Så jeg kjøpte 90 kg mais i dag. Det er verre med handikappede og andre som trenger hjelp.
Det er ikke alltid den best kvalifiserte søkes som får en ledig stilling, man får gjerne jobben ved hjelp av bestikkelser. Det skjer dessverre også i barnevern og hjelpeorganisasjoner. Men uansett så bør man skaffe seg en forståelse av landets lover og respektere disse, hvis intensjonen er å hjelpe.
Det satt to colobus aper i veikanten og så på oss. Nærmere byen, Nyeri, hadde en bil kjørt for fort i svingen så den endte langt nede i skråningen. I postboksen lå det en brun konvolutt og ventet på meg. Fra Department of Children’s Services. Vår søknad ble behandlet av National Council for Children Services 14. september og myndighetene godkjente barnehjemmet for tre år. Så må godkjenningen fornyes. Dette Sertifikatet har vi ventet på lenge! Jeg gråt av glede og lettelse. Personalet jublet og vi har feiret i flere dager med god mat. Nå føler vi oss trygge og stolte og står så mye sterkere juridisk. Sertifikatet vi hadde tidligere ble kansellert av distriktets korrupte barnevernsleder. Og slik har det gått siden 2008. Vi har vært truet om stenging, hvis vi ikke gjorde ditt eller datt. Utbedringer som er uvesentlig for barnas rettigheter eller trivsel. Nødvendige vedlegg til søknaden har stadig «forsvunnet» fra Barnevernets kontor. I juni gikk jeg den tunge veien til leder for Barnevernet, i fylket og beklaget min nød. Hans undersått fikk reprimande for tjenesteforsømmelse og vår søknad ble sendt til Nairobi.
Vi strever fremdeles med å identifisere alle pårørende til barna våre. Forleden ringte vi til en mor fordi vi vil dra på hjemmebesøk og hente dokumentasjon. Nå har hun like godt slått av mobilen. Jeg har søkt etter mor til fire av guttene våre. De er (halv)brødre. Mor er hjemløs. Reiser fra sted til sted. Jeg spurte en mann som kjenner til mor fra tidligere, om han kunne hjelpe meg. Nå har han reist fra sted til sted i tre dager. Han ringte i kveld. Han har funnet far til en av guttene! Jeg har trodd at dette var umulig, at vi aldri kom til å finne far til denne gutten. Faren har ikke mobil, så han er sannsynligvis en fattig rusmisbruker. Men uansett så er det til hjelp for barna å kjenne opphavet sitt. Jeg har avtale med faren til lørdag, så får vi se om han dukker opp.
