Rørleggeren, som jeg ventet på i ukesvis, kom slik at vi fikk avtalt noen oppdrag. Kraner, sisterner, brytere, hengsler, senger, vinduer og det meste vi har, må stadig repareres. Mye har dårlig kvalitet og er utsatt for hardhendt behandling. Jeg har vært sliten og defensiv en stund, men lørdag kom ni av kostskolebarna hjem. Det å se dem stå foran meg: strålende, snille, hjelpsomme, flinke og nesten voksne, det var så stort at tårene rant.
Flere av barna som har bodd på NCH siden begynnelsen i 2005, er i ferd med å vokse meg over hodet. Lørdag kveld var det samling med 25 små og store, som sang, danset og lo i spisesalen. Søndag morgen dro alle i kirken, unntatt tre gutter og jeg. Vi slaktet fem haner og tilberedte dem i karrisaus. Kjekt å lage mat, for alle blir så glade! I morgen begynner KCPE, avsluttende eksamen i grunnskolen. Her i Kenya er det en stor sak og det er en dag hvor pårørende, elever, lærere og personal er samlet til bønn på skolene. Vi, NCH, har vår første avgangselev i år; Lucy Waiyego. Hun er en toppscorer og alle vi på barnehjemmet er meget stolte av henne!
