Nå er det lenge siden jeg skrev i dagboken. Er for tiden i Norge. Det er endel ting som må ordnes her også.I begynnelsen av september reiser jeg tilbake til Kenya og fortsetter arbeidet der.Det er store ting som har skjedd, siden sist; Jeg har fått låne hele kjøpesummen i Luster Sparebank slik at jeg kan betale ut tidligere eier av barnehjemmet.Noen formaliteter gjenstår før alt det juridiske er på plass. Dette krever konsentrasjon og jeg må ta endel telefoner for å forsikre meg om at ting blir fulgt opp.Vi skal ha jordskifte , konsesjon og etablering av et selskap som heter «Rural Development Organization Ltd.»Vi kjøper eiendomen i navnet til denne organisasjonen, som skal drive med utviklingsarbeid på landet.Det er bekymringsfullt å drive med slike formaliteter fordi det er så viktig at alt blir korrekt og det er  mye som står på spill. Men alt ser ut til å gå bra.Jeg har hatt noen samtaler med barnehjemmet. Alle har det bra. Personalet samarbeider godt.Myndighetene har vært på inspeksjon. De var ca 12 personer, som representerte alle etater i fylket. De var stort sett fornøyd. Vi fikk beskjed om å gjøre noen utbedringer av de sanitære anleggene.Og at «Daglig leder» Monicah, som er utdannet lærer, ikke har riktig utdannig. Men at vi må ansette en sosialarbeider. Jeg er klar over dette kravet, men har ikke funnet en sosialarbeider som vi kan stole på. Hvis personal i ledende stilling underslår penger, ikke fører protokoller og ikke bryr seg tilstrekkelig om barna,osv., så kan jo barnehjemmet falle sammen.Daglig leder/Monicah, ser ut til å ta forpliktelsene alvorlig. Det er en stor lettelse for meg å se at jeg har noen som følger opp!Jeg har bedt henne om å finne skoler \kurs hvor hun kan få tatt nødvendig opplæring, slik at hun blir kvalifisert i følge myndighetenes krav.Jeg er fornøyd for at myndihetene fikk organisert seg til å besøke oss, langt ute på landet. Dette danner grunnlag for et bra samarbeid og større trygghet. Jeg ventet på besøk\inspeksjon i ca 16 måneder.En stor glede er det at myndighetene donerte en stor mengde med mat til oss. Det er ingen selvfølge, men et tegn på anerkjennelse. Vi fikk; 7  90kg’s sekker med mais,1 sekk salt, 24kg proteinrikt grøtmel,50 kg matolje og 2 sekker med bønner.Hilsen fra Sogn