Jeg fikk ett brev fra sub-Chief in Thungaru om 2 foreldreloese brødre som led nød. Jeg dro til landsbyen hvor de bodde for aa vurdere forholdene. Barna har noen slektninger som har proevd aa se til guttene. Alle var samlet daa jeg kom.De hadde pyntet seg og laget den beste maten de kunne. Men fattigdommen var tydelig .De to smaa guttene hadde paa seg noen filler og satt paa en krakk og ventet paa min avgjoerelse. -Alle var bekymret for at jeg skulle si nei. Men det var saa lett aa si ja! Vi ordnet alt det formelle med myndighetene. 5 dager senere kom guttene til meg i foelge med sin tante. De er 8 og 11 aar og hete Simon og Newton Murage. De har blitt tatt godt imot av de andre barna og trives saa godt. De har faatt ett nytt liv. De kan ikke tenke seg aa gaa tilbake til det gamle. Saa naa har vi 18 nydelige barn. Det er kun smaa problemer som kommer i hverdagen, slik som skjer hos alle. I det store og hele saa har vi flest fine og gledelige stunder. I slutten av september ployede vi jo opp mange maal og saadde dette til. Vi har hoestet mye kaal, roedbeter, gresskar, poteter og squash fra aakeren. Naa har vi ployd opp halve stykket og holder paa med aa saa til paa nytt. Det er mye praktis arbeid som skal gjoeres. Men dette er bare greit og det gaar fint.Det som er slitsomt for meg er all tiden som brukes paa kontor\administrasjon og oekonomi.Haaper jeg kan faa alt inn i gode rutiner foer jeg reiser til Norge ! Kwaheri, Nina
