Yearly Archives: 2009

/2009

18. november 2009

Har hatt mange problemer med naboer og skolen og inntrengere om natten.  Det var 2 angrep i august. 1 angrep i oktober og 1 angrep for noen dager siden.  Jeg sover ikke lenger alene.

Vi har nå 3 vaktmenn hver natt, som er bevæpnet med armbrøster.
Har vært på mange møter hos autoritetene for å få hjelp fra politiet osv. De sier at de skal komme, men det blir sjelden noen av. De trenger penger til bensin.  Sex og penger er det viktigste.  Kjempeslitsomt for meg.  Men jeg skal klare å få dette i havn.  De største problemene er tross alt overvunnet.  I og med at jeg har finansiert eiendommen.

Myndighetene sier at de skal åpne en politiavdeling i nærheten av oss i løpet av noen dager.  Dette kan hjelpe mye, for hele samfunnet.  Det er viktig for å unngå borgervern og lignende grupper som tar loven i egne hender og etter hvert blir farligere enn de kriminelle.  Lynsjing er et velkjent begrep i Kenya. (Det betyr noe som du ikke overlever)

Jeg har besøkt ca 15 skoler de siste dagene.  Jeg vil ikke at barna i klasse 7 skal fortsette på samme skole i januar.  Men begynne på en god skole i 8.klasse.  Ellers mister de muligheten til en fullverdig utdannelse.

Enten må jeg kjøpe en bil og ansette sjåfør.  Eller finne en boarding skole.  Boarding skole var ikke mitt første ønske for våre barn nå.  Boarding er også KREVENDE, med LANGE dager.  Men nå er det nok den beste løsningen.  Vi har 3 barn i 7.klasse: Nimrod Kimemia, Patric Oboke og Lucy Waiego.  De skal på intervju neste uke.  Kanskje de må gå 7.klasse om igjen, selv om de er begavet.  For de mangler kanskje grunnlaget som kreves.  Men de er mer enn villige til å repetere. For de ønsker inderlig å få en utdannelse.  De er så skjønne, alle 3.  Så takknemlige som det går an å være.  Jeg føler meg trygg på at de skal få en god fremtid.

Vi har jobbet mye med dyrking av jorden og åkrene våre er imponerende nå.  Et vakkert syn.

Vi har ellers jobbet mye med renovering av hele eiendommen.  Vi har støpt nytt gulv i spisesal og kjøkken og bad.  Vi har bygget en 3dobbel latrine, for å ikke være så avhengig av vann hele tiden.  Og vi har bygget ett nydelig lagerhus til ferske grønnsaker.

Helseinspektøren kom for noen dager siden og var gledelig overrasket.  De var ikke fornøyd ved forrige besøk.

Vennlig hilsen fra Nina

Av |november 18th, 2009|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

30. oktober 2009

For å beskrive hvordan livet er her i Kenya, legger jeg ved et brev fra et av barna våre.  Brevet ble skrevet samme dag som han traff brødrene sine.  Jeg bad ham om å uttrykke opplevelsene sine skriftlig.
Vi sendte brevet til Chief med håp om at han/myndighetene ville griper inn.  Moren er til tider aggressiv og har truet oss på barnehjemmet med en stor machete.

Mitt navn er Geoffry Kanu. Jeg er født i 1995 og har bodd i Nina Children Home siden oktober 2008.
Nina gav meg en seng fordi jeg hadde ingen steder å sove.
I dag møtte jeg små brødrene mine og de var veldig sultne, men jeg hadde ikke noe å gi dem for Nina var på tur.
Jeg sa til dem at de skulle gå hjem før det ble mørkt.
Og da de gikk begynte jeg å gråte og ble lei meg i hjertet.
Så jeg vil fortelle deg at brødrene mine sover på noen sekker og de får ikke mat om dagen bare om kvelden.

En dag på skolen spurte læreren meg om hvor brødrene mine var, men jeg viste ikke.
Jeg kunne bare fortelle læreren om problemene.
Læreren spurte meg om Nina kunne hjelpe brødrene mine, men da var Nina i Norge og jeg hadde ingen å dele problemene mine med.
En bror er 7 år og en dag var han veldig sulten og dro til en nabo og stjal 2kg mat.
Og han ble slått veldig, veldig mye av naboene og han blødde fra nesen og mistet all kraft.
En god samaritan tok ham til sykehuset.
Bror min blir bekymret når han ser mor vår.
Han er i 2.klasse, men kommer ikke til skolen.
Han gjør mors arbeid i hjemmet, passer på krøtterne, henter vann, våkner opp tidlig og lager bål og koker te.
Før jeg kom til barnehjemmet var det to gutter derfra, Kimemia og Kamau, som delte maten sin med meg.
Og jeg glemte å fortelle deg at mor kunne binde meg i ku skjulet om natten og jeg var sulten og frøs og det var veldig kaldt.

Av |oktober 30th, 2009|Dagbok fra Nina|1 Kommentar

13. oktober 2009

PENGER…
April 2008 inngikk jeg avtale om å kjøpe en stor eiendom med diverse bygninger, som tidligere hadde vært et barnehjem.
Prisen var 13,7,- mill KES.  Som skulle betales i løpet av 12 måneder.
Privatpersoner i Norge har vært fantastisk hjelpsomme til å samle inn penger.  Ca halve beløpet kom inn i løpet av 10 måneder!  Resten lånte jeg i en bank i Norge og gav huset mitt som sikkerhet for lånet.  Pengene ble overført til advokaten min i Nairobi, i mai.  Hun skulle avslutte handelen og hjelpe meg med alle formaliteter. I stedet så rotet hun vekk pengene og produserte tomme løfter og unnskyldninger.
Tidligere eier ble veldig opprørt pga utsettelsene og ville kaste oss ut.  Jeg tryglet ham om å vente, hvilket han godtok, men jeg måtte betale en skrekkelig bot.
Jeg dro rett til advokaten da jeg kom til Kenya i september.  Jeg krevde pengene tilbake og fikk henne til å skrive ut en sjekk. For 2 uker siden fikk jeg tilbake ALLE pengene OG honoraret.
Så det har vært en MEGET vanskelig tid for meg med all usikkerheten.
Siden jeg kom til Kenya første gang i 2004, så har jeg vært på reisefot og vært på leting etter ett sted som kunne egne seg som en permanent bolig for barnehjemmet.
Nå er vi der.   Er det virkelig sant?  Jeg må klype meg i armen.  Strevet har ikke vært forgjeves.  Det har gitt gode resultater.
Barnehjemmet har faste, private givere som dekker budsjettet til barnehjemmet og avdragene til banken.
Dette går bra.  Og enda bedre går det når jeg har fått slettet gjelden i banken.

Hvis noen føler seg kallet til å bidra, så er vi meget takknemlige.

ANTALL BARN
Vi har 20 barn i dag. Vi hadde en jente til, som stadig løp av gårde for å besøke slektninger.
Det er meget greit å besøke slektninger.  Men barna kan ikke reise av gårde uten tillatelse.  Det kan sette oss i fare og det skaper uro på hjemmet.  Så jeg sendte henne tilbake til å bo med slektningene sine.  De kan og bør også ta ansvar.
Det er om å gjøre at vi kun tar imot barn som trenger det mest!
I går besøkte jeg en jente på sykehuset.  Hun kom dit fordi hun nesten ble drept av sin egen mor og har vært til behandling.  Men nå har hun bodd der i ca 18 måneder, fordi sykehuset/barnevernet ikke har noen steder å sende henne!
De vil jo gjerne sende henne til meg.  Men jeg kjenner til 2 små gutter som sover i gresset i nærheten av barnehjemmet.
De blir også mishandlet av mor.  Så kanskje jeg heller tar imot disse 2?
Jeg må gjøre en god vurdering. Vi kan jo ikke fortsette å ta imot barn til vi kommer opp i 100.  For da blir de barna vi allerede har, neglisjert.

TØRKE

Det er tørke i Kenya nå.  Folk sier at de aldri har sett det så ille.  Mange dyr og mennesker lider som følge av dette.
Det er vann og strømrasjonering i Nairobi.
For noen dager siden kom 3 masai kuer inn på vår eiendom og la seg ned for å dø.  Vi fikk dem på beina og hentet mange bøtter med vann.  Nok til at de kunne gå tilbake til eieren.
Vi er så heldig stillet fordi vi har ett borehull med rent vann.
Vi venter på regn.  Hvis det kommer som ventet så starter regntiden omkring 20. oktober.  Vi har gravd dype grøfter omkring jordene for å forhindre erosjon.  Det er ventet store mengder med nedbør.

SKOLEN
Jeg hører dessverre mange dårlige historier om skolen som de store barna mine går på.
Her i Kenya må man regne med at barn blir slått på skolen som en straff.   Særlig i den offentlige skolen.  Privatskolene er bedre.
Man kan heller ikke regne med at alt skal være perfekt. Men slik som barna blir slått på skolen er helt urimelig og jeg vil betegne det som kriminelt.
Mandag dro jeg til Distrikt Sjefen og klaget på skolen.  Den lokale sjefen (Chief) skal undersøke forholdene og gi en rapport.  Jeg håper inderlig at det kommer noe godt ut av initiativet mitt.  At noen i skoleadministrasjonen blir overflyttet til et annet distrikt.
Hvis ikke så vil jeg finne et annet skolealternativ for mine barn.
Det er verre for alle de fattige barna i distriktet som ikke har noen valgmuligheter og mister sin mulighet til å få en høyere utdannelse, helt fra begynnelsen av.

LØRDAG
Lørdag har barna plikter med vasking av noen gulv og uniformer.
Etter pliktene gikk jeg gjennom skogen sammen med de 4 store guttene våre, ned til Chaka.
Vi gikk til skomaker og bestilte gode safari sko til alle sammen.  Vi kjøpte nye dekk til syklene.  Vi spiste lunsj på en kafé og tok taxi hjem.  (Bilen var en 1970 modell)
Vi så mange elefanter med unger, i skogen.  Vi så en stor ape og en hest også.
– En god dag!

Av |oktober 13th, 2009|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

Dagboken er nå flyttet.

Da er dagboken flyttet over til internt område og jeg håper at alt vil virke bra fremover.

Hilsen Tor-Odd Skjold

Av |august 19th, 2009|Hilsener|0 Kommentarer

18. august 2009

Kjære, gode venner !

 

Jeg reiser til Kenya 31.august – 2.desember.

 

Gleder meg veldig til å være sammen med barna igjen og eiendommen som vi har delt med tidligere eier, får vi nå helt for oss selv. Ca 1.oktober. Da får jeg frie hender.  Det blir noe fantastisk for oss.

Gleder meg veldig til å ta fatt på neste skritt.

Jordbruksbiten må vi utvikle.  Noen trær er til sjenanse og skal vekk.  Vil plante frukttrær i stedet.

Vi begynner snarest å ta imot gamle mennesker også i og med at det varmeste huset blir ledig.

Som dere kanskje vet, så er jeg invitert til å bli medlem av en finsk NGO\hjelpeorganisasjon.  Som heter «Leaders for the Future» på engelsk.

Denne organisasjonen har ca 500.000,-nok som de vil bruke til utviklingshjelp på den offentlige skolen og i det nærmiljøet, der mine barn går!

Vi har blitt enige om at rent vann er en god sak.

Da må det bores.  Jeg håper at vi kan bruke en vindmølle til å pumpe vannet opp.

Dette prosjektet krever en del forarbeid for at pengene skal bli disponert på beste måte.

Skolehage er en hjertesak for meg.

Sult er det største problemet for barna på skolen.

Jordbruk og redskap er meget primitive hos folk flest.

Jeg har fått vite at e-post adressen min er lite profesjonell og det er jo helt sant.

Vennligst legg merke til den nye og profesjonelle adressen som heretter blir brukt:

 

nina@ninachildrenhome.org

 

Jeg er fornøyd med utviklingen til barnehjemmet. Det er rikelig med gleder som overskygger negative sider!

Jeg er også så glad og takknemlig for deres gode moralske og økonomiske støtte!

 

Beste ønsker fra Nina

Av |august 18th, 2009|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

16.juni 2009

Nå er det lenge siden jeg skrev i dagboken. Er for tiden i Norge. Det er endel ting som må ordnes her også.I begynnelsen av september reiser jeg tilbake til Kenya og fortsetter arbeidet der.Det er store ting som har skjedd, siden sist; Jeg har fått låne hele kjøpesummen i Luster Sparebank slik at jeg kan betale ut tidligere eier av barnehjemmet.Noen formaliteter gjenstår før alt det juridiske er på plass. Dette krever konsentrasjon og jeg må ta endel telefoner for å forsikre meg om at ting blir fulgt opp.Vi skal ha jordskifte , konsesjon og etablering av et selskap som heter «Rural Development Organization Ltd.»Vi kjøper eiendomen i navnet til denne organisasjonen, som skal drive med utviklingsarbeid på landet.Det er bekymringsfullt å drive med slike formaliteter fordi det er så viktig at alt blir korrekt og det er  mye som står på spill. Men alt ser ut til å gå bra.Jeg har hatt noen samtaler med barnehjemmet. Alle har det bra. Personalet samarbeider godt.Myndighetene har vært på inspeksjon. De var ca 12 personer, som representerte alle etater i fylket. De var stort sett fornøyd. Vi fikk beskjed om å gjøre noen utbedringer av de sanitære anleggene.Og at «Daglig leder» Monicah, som er utdannet lærer, ikke har riktig utdannig. Men at vi må ansette en sosialarbeider. Jeg er klar over dette kravet, men har ikke funnet en sosialarbeider som vi kan stole på. Hvis personal i ledende stilling underslår penger, ikke fører protokoller og ikke bryr seg tilstrekkelig om barna,osv., så kan jo barnehjemmet falle sammen.Daglig leder/Monicah, ser ut til å ta forpliktelsene alvorlig. Det er en stor lettelse for meg å se at jeg har noen som følger opp!Jeg har bedt henne om å finne skoler \kurs hvor hun kan få tatt nødvendig opplæring, slik at hun blir kvalifisert i følge myndighetenes krav.Jeg er fornøyd for at myndihetene fikk organisert seg til å besøke oss, langt ute på landet. Dette danner grunnlag for et bra samarbeid og større trygghet. Jeg ventet på besøk\inspeksjon i ca 16 måneder.En stor glede er det at myndighetene donerte en stor mengde med mat til oss. Det er ingen selvfølge, men et tegn på anerkjennelse. Vi fikk; 7  90kg’s sekker med mais,1 sekk salt, 24kg proteinrikt grøtmel,50 kg matolje og 2 sekker med bønner.Hilsen fra Sogn

Av |juni 16th, 2009|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

5.mars 2009

Jeg er i Nairobi. Har hatt moete med advokaten min for aa se paa hvordan vi best kan formalisere alt som har aa gjoere med kjoepet av eiendomen.Aa etablere en NGO tar minst 3-4 maaneder + forarbeidet som kan ta flere uker. Aa etablere en stiftelse tar flere aar. En misjonaer jeg traff i gaar fortalte at det tok 4 aar med en venn av ham !Vi kom til at det er best aa etablere ett firma/company som skal drive med utviklingsarbeid.Vi kommer til aa kalle det noe slik som : Lusoi Rural Development Ltd.Vi har begynt paa navnesoeksprosessen. Vi maa vite at ingen andre bruker det samme navnet som det vi har tenkt oss.Jeg er altsaa i Nairobi naa og har tenkt meg til barnehjemmet, men trafikken er blokkert av Mungiki. Mungiki er en politisk/religioes sekt som anvender mafialignende metoder.Drap og andre grusomheter. De tar avgifter av folk. De infiltrerer transportsystemet og kan lamme dette.I dag er det demonstrasjoner mot at en/noen av deres folk er drept av politiet.En dame som jeg egentlig skulle ha truffet naa og reist sammen med til barnehjemmet, sitter fast i utkanten av byen. -Trafikken i Nairobi er ett mareritt, selv uten demonstrasjoner.Jeg vet ikke om jeg maa sove her en natt til.Jeg sitter paa en internettkafe naa. Musikken er paa saa hoyet lydnivaa at det er vanskelig aa tenke. Det er helt vanlig med musikkanlegg som staar paa full guffe, overalt.Det er alltid saa deilig aa komme ut paa landet til barnehjemmet, naturen og livet i landsbyene der.KwaheriNina

Av |mars 9th, 2009|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer

5.mars 2009

Kjære nordmenn i Kenya,

 

Oversender til informasjon sikkerhetsoppdatering vedr. Nairobiområdet.

Oppdatering er nettopp mottatt fra FN’s liason officer til Kenyas diplomatiske politi.

 

Vennlig hilsen

 

Bent Simonsen

Consular/Administrative Assistant

Royal Norwegian Embassy

Lion Place, Waiyaki Way

Nairobi

 

Tel: +254 20 4451510,11,13,16

Fax: +254 20 4451517

web site: www.norway.or.ke

      Dear All,  Security officers have been put on high alert to deal with an impending protest by the outlawed Mungiki sect today. The protest by the outlawed group is said to be in support of the report on extrajudicial killings.  The sect plans to paralyze transport and other businesses to call for the implementation of the report. Transport has already been paralyzed in the following areas; Komarock, Kayole, Industrial area along Lunga Lunga road Kawangware, Uthiru, Kinoo, Dagoreti ,Kikuyu, Kiambu and Kirinyaga.    1.  Lung-lunga road– The road has been blocked next to the Cereal board by mungiki adherents using trucks awaiting to offload maize. The road is impassable as they have disappeared with ignition keys to these trucks.Tension is very high.  2. Kitengela— Demonstrators have lit bobfires on the roads. There is minimum flow of traffic.  3. Waiyaki way— Bon fires lit in the middle of the road towards kangemi.  4.  Eastlands–Tension is high with few matatus on the roads.  5. Thika road–Tension is high, few matatus on the roads.   


Note: The information in this email and any attachments is confidential and may be legally privileged. It is intended only for the use of the named addressee. Emails are susceptible to alteration and their integrity cannot be guaranteed. Safaricom Limited does not accept legal responsibility for the contents of this email if the same is found to have been altered or manipulated. The contents and opinions expressed in this email are solely those of the author and do not necessarily represent those of Safaricom Limited. Safaricom Limited disclaims any liability to the fullest extent permissible by law for any consequences that may arise from the contents of this email including but not limited to personal opinions, malicious and/or defamatory information and data/codes that may compromise or damage the integrity of the recipient’s information technology systems. If you are not the intended recipient please notify the sender and immediately delete this email from your system.Unless expressly stated by a duly authorised officer of Safaricom Limited nothing contained in this email message shall be construed as being an offer to contract or an acceptance of an offer capable of constituting a contract between Safaricom Limited and any recipient(s) of this email.


 

Av |mars 9th, 2009|Sikkerhet|0 Kommentarer

3.mars 2009

En hilsen fra Eldoret: Nina, December we had a real wonderful time in Eldoret with the family! at last we made up for such a horrible time the year before! Eldoret has quite picked up at least in the town. The affected areas are slowly getting back to normalcy, but it will take time. But people are really remorseful about what happened and i begin to see genuine search for lasting peace, which i believe will be found. I believe things will also be fine with you and the orphans and good samaritans would put smiles on the faces of those children. Charles

Av |mars 4th, 2009|Hilsener|0 Kommentarer

4.mars 2009

Jeg fikk ett brev fra sub-Chief in Thungaru om 2 foreldreloese brødre som led nød. Jeg dro til landsbyen hvor de bodde for aa vurdere forholdene. Barna har noen slektninger som har proevd aa se til guttene. Alle var samlet daa jeg kom.De hadde pyntet seg og laget den beste maten de kunne. Men fattigdommen var tydelig .De to smaa guttene hadde paa seg noen filler og satt paa en krakk og ventet paa min avgjoerelse. -Alle var bekymret for at jeg skulle si nei. Men det var saa lett aa si ja! Vi ordnet alt det formelle med myndighetene. 5 dager senere kom guttene til meg i foelge med sin tante. De er 8 og 11 aar og hete Simon og Newton Murage. De har blitt tatt godt imot av de andre barna og trives saa godt. De har faatt ett nytt liv. De kan ikke tenke seg aa gaa tilbake til det gamle. Saa naa har vi 18 nydelige barn. Det er kun smaa problemer som kommer i hverdagen, slik som skjer hos alle. I det store og hele saa har vi flest fine og gledelige stunder. I slutten av september ployede vi jo opp mange maal og saadde dette til. Vi har hoestet mye kaal, roedbeter, gresskar, poteter og squash fra aakeren. Naa har vi ployd opp halve stykket og holder paa med aa saa til paa nytt. Det er mye praktis arbeid som skal gjoeres. Men dette er bare greit og det gaar fint.Det som er slitsomt for meg er all tiden som brukes paa kontor\administrasjon og oekonomi.Haaper jeg kan faa alt inn i gode rutiner foer jeg reiser til Norge ! Kwaheri,   Nina

Av |mars 4th, 2009|Dagbok fra Nina|0 Kommentarer